Leo Leonhardsen presenteres gjerne som visetolker. Det er teksten og formidlingen av historien som står i sentrum. Det kommer særlig til syne i tolkinger av Bellmans og Taubes dramatikk. Dette har gjort ham respektert i det nordiske visemiljøet. Men på konsertene kan man heller ikke unngå å legge merke til at han også kan behandle en gitar.

Leo Leonhardsen ble skyllet sørover med den nordnorske visebølgen på slutten av 1970-tallet. Der hadde han markert seg med så vel protestviser som lyriske viser. Han fikk fotfeste i det nordiske visemiljøet og ble snart å oppleve på festivaler og turneer i Finland, Sverige og Danmark. Under vignetten ”visor så in i norden” har han turnert både i Sverige, Danmark og Finland. Teksttolkingen er noe av det som er lagt merke til i visemiljøer. Han har gitt ut plater og medvirket på flere plateproduksjoner, vært brukt både som utøver og akkompagnatør i radioprogram så vel i Norge som i de øvrige nordiske land.

Repertoaret omfatter klassisk visesang som Taube og Bellman, Benny Andersen, Mikis Teodorakis og nyere sanger fra det nordiske sangrepertoaret. I tillegg synger han sine egne sanger som gjerne har satirisk brodd. Musikkguiden tillegger hans nordnorske tekster mytisk innhold i anmeldelsen av ”Til Ithaka”. Der finner vi viser som beskriver møte mellom mennesker, søk etter opprinnelse i sjel og natur og beskrivelser av landskap som tar mytisk form.