1.     Hvem kan få døpt sin barn?
Alle som er medlem i Den Norske Kirke kan få sine barn døpt. Det er en forutsetning for dåp av barn at de oppdras i kristen tro. Om verken mor eller far er medlem i Den norske kirke og ønsker barna sine døpt her, vil det være naturlig med en samtale med prest om dette.  Samtalen vil ha som mål å tilrettelegge for at dåp skal kunne skje.

2.     Når kan dåp skje?
I Den norske kirke er det mest vanlig med barnedåp. Barna kan døpes så snart det er praktisk mulig etter fødselen, helst før de er blitt 3 måneder gamle.  Dåp finner vanligvis sted i menighetens hovedgudstjeneste på en søndag.  

3.     Kan man bli døpt senere i livet?
Ja, det er alltid mulig å bli døpt, og en blir aldri for gammel. Mange blir døpt som tenåringer i forbindelse med konfirmasjonsforberedelsene. Det er heller ikke uvanlig at foreldre som ikke er døpt tidligere lar seg døpe sammen med barn de ønsker døpt. Noen blir også døpt helt mot slutten av livet.

4.     Koster det noe å døpe?
I Den norske kirke kreves ingen betaling for dåp.

5.     Hvordan gå fram for å få bestille dåp?  
For å bestille dåp, fyller du først ut skjema for dåpsmelding som ligger nederst på denne siden. Har dere flere spørsmål send epost til arne.nygaard@masoy.kommune.no eller ta kontakt direkte på kirkekontoret på kommunehuset.

6.     Hvem kan være faddere, og hvor mange faddere må det være?
Som faddere kan bare velges personer som er medlem av Den norske kirke, eller andre kristne som ikke forkaster barnedåpen. Den døpte skal ha minst to, og høyst seks faddere. Foreldre kan ikke være faddere. Minst to faddere må være tilstede ved dåpshandlingen. Det er fint om fadderne har mulighet til regelmessig kontakt og til å være en støtte for både barn og foreldre