De 75 Ernamillionene og Innovasjon Norges rolle
Et eksempel:
Måsøy kommune ble av Fløttenutvalget tildelt 2 prosjekt:
- 1,5 million kr til torskeoppdrett
- 2 million kr til klippfisktørkeri
Vi var svært fornøyd med de prioritering som Fløttenutvalget hadde gjort for Måsøy kommune.
Hvorfor er vi nå kritisk til innovasjon Norges håndtering av saken?
Resultatet av dette står ikke i forhold til hva vi var forespeilet.
Av de 1,5 millioner kr til torskeoppdrett er ca 400.000 kr tilskudd, resten er dyre lån. Når det gjelder klippfisktørkeriet så er saken til behandling i styret med negativ innstilling fra administrasjonen.
Er dette intensjonen med midlene fra staten?
Når attpåtil 2,5 millioner av de 75 millionene går til administrasjon, mens gode prosjekter får nei, da er det på tide å rope et varsko.
I Måsøy har vi hatt en positiv utvikling mht til næringslivsetablering. Noe av dette er trigget av de bevisste valg Måsøy kommune har gjort med å være en aktiv aktør i næringutvikling. Måsøy kommune har kjøpt et fiskebruk, for å opprettholde en 2-bedrifts struktur. Dette ble bygget ut for 10 millioner i 2003 og var den eneste industrireisinga i Finnmark dette året. Det skjedde til tross for ingen deltakelse fra Innovasjon Norge og fra Finnmark fylkeskommune.
Det ser ut som bygginga av klippfisktørkeriet i Havøysund også blir like fri for støtte fra virkemiddelapparatet.
Vi som bor i Måsøy må tydeligvis klare oss sjøl, og det skal vi sannelig greie!
Kysten har en enorm negativ befolkningsutvikling, og lokalpolitikerne kjemper med nebb og klør for å skaffe arbeidsplasser for å motvirke denne utviklingen. Spørsmålet som er naturlig å stille er: Hva gjør Innovasjon Norge?
Styrelederen i Innovasjon Norge i Finnmark,
Jeg er overbevist om at hvis midlene hadde vært delt ut til kommunene så hadde de 75 millionene vært i arbeid i dag, og administrasjonskostnadene hadde vært minimal.
Ingalill Olsen
Ordfører i Måsøy