Finnmarksloven - uttalelse fra Måsøy kommune

Kommunestyret behandlet 13.05.05 (sak 16/05) utkast til Finnmarklov av 09.05.05. Les kommunestyrets vedtak.

Kommunestyrets vedtak:
Måsøy kommunestyre viser til utkastet til Finnmarkslov av 09.05.05.
Måsøy kommunestyre ønsker ikke at arealet i Finnmark privatiseres og at allmennhets rettigheter svekkes gjennom innføring av Finnmarksloven. I formålsparagrafen (§ 1) er allmennhetens rettigheter tatt ut. Dette er en klar svekkelse av allemannsretten ut fra dagens lovverk.

Finnmarksloven legger opp til en forvaltning av loven mellom Sametinget og Finnmark fylkesting. Sametinget er et nasjonalt organ som bare et fåtall av finnmarkingene har stemmerett til. Finnmark fylkeskommune omfatter alle stemmeberettigede i Finnmark. Et nasjonalt organ, hvor under halvparten av representantene kommer fra Finnmark skal ha like stor påvirkning som et regionalt organ. Flertallet i Sametinget av de som velger representanter til Finnmarkseiendommens styre er IKKE bosatt i Finnmark.

Dette bør være en demokratisk utfordring for alle som ønsker økt oppslutning omkring valg. Det demokratiske underskuddet i denne prosessen kan vise seg å være konfliktsskapende eller utløse likegyldighet hvor folk ikke synes det er noen vits i å stemme.

Ved siste Sametingsvalg i 2001 var 7,5 % av de stemmeberettigede i Måsøy registrert i samemanntallet og dermed stemmeberettiget til Sametinget. Det betyr i klartekst at majoriteten av Måsøy innbyggere får mindre innvirkning på sammensetningen av styret, da de kun kan stemme på fylkestinget.

§ 3 gir ILO-konvensjon 169 forrang foran Finnmarksloven. Måsøy kommune mener at det er uakseptabelt, ikke minst av hensyn til resten av befolkningen i Finnmark, som ikke er manntallsført i samemanntallet.

§ 4 Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark kan føre til unødvendige arealkonflikter. Paragrafen ivaretar ikke hele Finnmarks behov i forhold til utmarkssaker. Det er allikevel positivt at departementet skal godkjenne retningslinjene.

Finnmark fylkesting må, på lik linje med Sametinget, utarbeide retningslinjer for bruk av utmark. Kommunene må være høringsinstans for disse retningslinjene før departementets godkjenning.

Styresammensetningen i Finnmarkseiendommen er et kompromiss og bærer preg av det. Et styre bør sammensettes slik at det kan fatte vedtak og få et flertall. Måsøy kommunestyre mener at den foreslåtte modellen virker unødvendig tungvindt.

Måsøy kommune ønsker at Finnmark skal være et fylke hvor næringsutvikling og naturbasert ressursutnytting skal videreutvikles. Finnmarkslovens forslag til opprettelse av en kommisjon i § 5 som skal utrede rettigheter til land og vann, kan i verste fall, sette en stopper for all næringsutvikling for mange år framover. Det kan ta tid før rettigheter avklares og det betyr at etableringer som krever areal kan måtte avvente. Forslaget om kommisjon bør derfor utsettes og utredes nærmere før det eventuelt innarbeides i Finnmarksloven.

§ 24 Særskilt rett til lokal utnyttelse og § 26 Lokal forvaltning av jakt og fiske kan gi mulighet for bygdebruksmodeller for forvaltning av områder. Det har Måsøy kommune tidligere tatt avstand fra. I enhver bygdebruksmodell ligger det en kime til nabofeider, noe som må unngås.

Stortingets justiskomite har mottatt 10.000 underskrifter fra finnmarkinger som reagerer på loven og som ønsker å kunne påvirke utformingen av loven. Utkastet til Finnmarkslov tar ikke hensyn til denne massive reaksjonen fra store deler av befolkningen i Finnmark.
Det betyr at loven, dersom den blir vedtatt i Stortinget 24.mai 2005, vedtas mot ønsket til svært mange finnmarkinger.

Måsøy kommunestyre vil be Stortinget om å ikke vedta loven i sin nåværende form 24.mai 2005, men sende den ut på bred høring til kommuner, parti og organisasjoner før den vedtas.


Vedtatt med 13 mot 2 stemmer som
ble avgitt for et forslag fremmet av
repr. Knut Hesten (SP)

Skjema