Kystfiskeutvalget for Finnmark er et regjeringsnedsatt utvalg som har fått i oppdrag å utrede samers og andres rett til fiske i fjorder og kystnære farvann utenfor Finnmark. Utvalget skal innhente synspunkter fra lokale organer, organisasjoner og enkeltpersoner i kyst og fjordstrøkene i Finnmark. Utvalget består av ni personer og ledes av Carsten Smith. Svein Mathisen fra Havøysund er et av utvalgets medlemmer.

Både ordfører Ingalill Olsen og Torstein Johnsen poengterte i sine innledninger fiskerienes betydning for Måsøy kommune gjennom tidene. Kommunen har alltid vært fiskeriavhengig og vil for all framtid være det. Eksempler som ble tatt fram, var utviklingen i antall fiskebruk og effektiviteten som nå er i fiskeflåten. I Måsøy var det 22 fiskebruk i kommunen både før og etter krigen. Nå er det 5 igjen, og det er mange i en kommune sett i Finnmarks sammenheng.

Torstein Johnsen mente at kystflåten er ryggraden for finnmarkskysten. Problemet er at havfiskeflåten nå nærmest er borte fra kommunen. Havfiskeflåten var den beste rekrutteringa til kystfiskebåtene. I dag er det vanskelig å få lønnsomhet og hver dag er en kamp på grunn av knappe ressurser. Torstein Johnsen mente at markedet ikke kan styre dersom kysten skal leve. Det må politiske grep til for fortsatt å ha bosetning på kysten av Finnmark.

Jørn Oddvar Majala funderte litt over mandatet til utvalget. Han mente at en må vurdere samers og alle andre i landet sine rettigheter. Finnmark er avhengig av alle i Norge. Vi trenger råstoff i Finnmark og derfor må en vurdere hele landet. Vi er en nasjon.

Som leder i Havøysund fiskarlag, fremmet han lagets syn. En må unngå å gi nye rettigheter, fordi det vil føre til mindre kvoter til alle. Videre bør reguleringen være der den er administrert i dag. Dette for å sikre objektiviteten i arbeidet.

Snurrevadflåten må ut

Arvid Moe mente at det hadde vært en radikal omlegging i kystfisket de siste 10-12 årene. Det er nå et kolossalt press på de nære fiskefeltene i de to beste månedene fiskeriene pågår. Kystflåten har vansker med å komme til. I våre områder er det et stort press på området mellom Ingøy og Gjesvær. Det er i dag andre som regjerer fiskefeltene når fisken er her. Snurrevadflåten presser kystflåten bort. Snurrevadflåten må hvert fall utenfor 4-mila, konkluderte han.

Astor Johansen tok også til ordet om problemene med snurrevadfisket. I dag blir de nære fiskefeltene rasert av snurrevadflåten. Kokfisken er borte. Oddvar Majala mente også at snurrevadflåten er et problem. Denne flåten må bort fra kysten. Dersom det skjer, vil den mindre flåten få grunnlaget tilbake. Det er kystflåten som sikrer bosetningen ved kysten.

Synder

Arvid Moe fortalte at han ikke bestandig har vært snill gutt på havet.  Jeg har vært med på å fiske opp silda og lodda. Problemet for meg nå, er at jeg har den samme følelsen med det som skjer i dag med snurrevadflåtens fiske i nære kystområder.

Smilende sa John Kristiansen at han også hadde syndet, men alvorlig la han til at snurrevadflåten ikke kan bli synderen for all elendigheten. Det ville han ikke godta. -Nå må vi moderere oss,  fordi vi er avhengig av en variert flåte.

Oddvar Majala repliserte spøkefullt  på dette og sa at han i uvisshetens navn også hadde  syndet. -Jeg har tatt fisk som fikk plass i en fyrstikkeske.

Jørn Oddvar Majala sa at problemet med snurrevadflåten, er at den har mistet folkeskikken. Dersom det er 8-10 juksere på et felt, så koster det snurrevadbåten ingen ting å fiske i samme område. Da må jukserne vike plass.

Samiske rettigheter.

Bygdelaget på Rolvsøya, representert ved Atli Konradsson,  mente at fiskefeltene rundt øyene straks burde vernes. Dersom det ikke skjer, vil kysttorsken, kveita og annen bunnfisk bli utryddet på kort tid. Bygdelaget mente å kunne påvise samisk sedvane på Rolvsøy i forhold til fiske i havet og identitet. De ønsket å beholde de rettigheter som eventuelt kan relateres til en slik sedvane.

Videre mente bygdelaget at en lokal forvaltning på grunnene rundt øya er den beste måten å oppnå langsiktig og bærekraftig ressursbruk og den bør baseres på tradisjon, som har vist seg å være bærekraftig i mange hundre år.

Torstein Johnsen var også inne på hvem som skulle forvalte ressursene. Han var inne på tanken om at en kommune kunne kjøpe opp kvoter som lokale fiskere kunne benytte. Fisken måtte da bli levert i kommunen.  Torstein mente at en er helt ute å kjøre dersom det blir rettigheter på etnisk grunn. -Vi må ha et fortrinn dersom det skal bo folk langs finnmarkskysten, men hvordan dette skal håndteres er svært vanskelig.

Ingalill Olsen var kritisk til ”Kommunemodellen” som Torstein Johnsen vurderte. Forvaltningen må være helhetlig og ikke på kommunenivå. Det blir det mye bygdekrangle av.

Vi må ha en variert flåte, og det må gjøres politiske grep. Vi må ha en kapitalbase hvor fiskerne kan låne penger billig. Oddvar Majala fulgte opp spørsmålet om finansiering, og mente at kystfiskeflåten måtte kunne få rente og avdragsfrie lån.

Jørn Oddvar Majala trekte fram et forslag Måsøy arbeiderparti hadde i sin tid om at alle fartøy registrert i Finnmark, skulle få kvoter på samme linje som alle andre fiskere i landet, påplusset 10 prosent. Det var et forslag som må betegnes som positiv diskriminering, mente han.

John Kristiansen mente at å favorisere flåten i Finnmark med større kvote, ikke ville løse problemet. Det vil gå utover andre fiskere i landet. Også et forslag om at  ”samfunnet”  skal kjøpe og fordele kvoter, ville det bare bli ufred av, mente han.  

Kjærringrævfiskere

Bernt Wilhelmsen fra Porsanger tok til ordet for at mange vurderer å gi rettigheter til et område. Det kan være et politisk grep som kan gjøres, også det at rettighetene kan bygge på tradisjoner og sedvane. Han mente at mangel på vern er et problem.

Ofte blir fiskere som ønsker å ro hjemmefra kalt sjarkromantikere eller kjærringrævfiskere. Han ønsker å fiske hjemmefra. Et problem ”kjærringrævfiskerne” møter, er at de ikke får fiske i nære områder. Det finnes eksempler i Porsanger på at fiskere ikke får fiske i fjorden på grunn av regelverket.

Over hans evner

Carsten Smith oppsummerte med å si at han ikke ville eller kunne si noe om mulighetene innenfor denne problematikken. Han understreket at utvalget pr i dag ikke har sett på mulighetene. Konklusjonene og forslagene ville komme når utvalget la fram sin rapport. De har hele neste år å vurdere saken.

Spøkefullt sa Carsten Smith at en oppsummering fra hans side ville være ”over hans evner”. Han fortsatte smilende med at han nå var ”forvirret på et høyere nivå”, fordi meningene var av motstridene karakter.