Og så faller vi i det ironiske hjørnet og lytter til kommentarene:
-æ gidd ikke å kjøpe hagemøbla, men bare sett litt på sparsken når sola skinn!
-shorts, bikini og sandala viser ikke tægn tell slitasje ætter ti års 'bruk'..
-æ gidd ikke å barbere leggan, førr æ treng den ekstra varmen..
-sommarn passerte mens æ va på dass..
-æ lægg vækk vinterklærn tell ongan - å finn fræm sommarhua å sommarvottan
 
Men endelig en dag smyger et høytrykk seg bort mot Kolahalvøya og blir liggende. Varm sørøstlig russe-luft jager skyer og skodde bort – og sola skinner døgnet rundt og varmer og smelter telen innerst i ryggraden. Og vi ser på alt rundt oss ”med nye øyne”: Du, verden så flott vi har det!

Jeg vil da få sitere franskmannen Marmier som så dette synet for første gang på en ekspedisjon her i Finnmark i 1840 (Recherche-ekspedisjonen):
”Andre steder kan naturen rive deg med når du ser et slikt storslått og vakkert syn, men her blir du bare maktesløs. Overfor et slikt syn kjenner man seg liten og svak, man bøyer hodet. Får man fram en lyd over leppene, blir det bare et ydmykt klynk og en indre bønn. ”Jamais je n’avais vu quelque chose d’aussi beau” – aldri så jeg noe så vakkert.

Så vi er optimister – sommeren vil komme – og da skal den nytes.
Ha en god sommer, alle sammen!

Tekst og bilder: John Strand