Panelet besto av fire stykker fra Sametinget. To politikere og to fra administrasjonen. Politikerne var sametingspresident Aili Keskitalo og Josef Vedhugnes som er arbeiderpartipolitiker fra opposisjonen på Sametinget.

Debatten ble på mange måter en debatt om hvordan retningslinjene skal brukes i forvaltningen. Skal de følges ordrett eller som en veiledning?

Ordfører Ingalill Olsen sa innledningsvis at Sametinget burde ha reist rundt før utkast til retningslinjene ble utarbeidet. Hun mente også at retningslinjene må ta hensyn til alle i Finnmark,  og de må blant annet ikke være til hinder for næringsutvikling i Finnmark.

Aili Keskitalo sa i sin innledning at Sametinget ønsker konstruktive innspill på retningslinjene. Videre sa hun at det er ønskelig å utvikle en felles framtid for alle i Finnmark. En utvikling der også de samiske interessene blir vurdert. Hun ønsket konstruktive innspill, og hun poengterte at det ikke er konkludert på noen måte når det gjelder retningslinjene.

Josef Vedhugnes, som representerer Arbeiderpartiet og dermed også opposisjonen på Sametinget, sa at han ikke stiller seg bak retningslinjene. Han ville at utkastet til retningslinjene skulle ha vært sendt ut på bred høring. Regionrådene må i den videre prosessen bli hørt i større grad enn de er blitt gjort til nå, mente han.

Det som skapte den største debatten var hvordan retningslinjene skal brukes i forvaltningen. I retningslinjenes formål står det blant annet at de skal bidra til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv i Finnmark fylke.

Videre heter det i Sametingets vurderinger av utkastet til retningslinjene at som eksempler på saker som vil falle inn under retningslinjene, er oppføring av permanente bygninger og anlegg, og andre konstruksjoner av et visst omfang. I tillegg nevnes blant annet avgjørelser om tillatelse til oppdrettsanlegg, skiferbrudd, fritidsanlegg, skuterløyper, barmarksløyper, kraftverk og vindkraftverk.

Stein Kristiansen mente at retningslinjene blir å oppfatte som bindende. Dette blir en forskrift. Han viste blant annet til følgende i finnmarksloven: ”I saker om endret bruk av utmark skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametingets retningslinjer skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter første punktum”. (Fra §4 i finnmarksloven: Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark).

Aili Keskitalo sa blant annet til dette at Sametinget har fått oppgaven gjennom finnmarksloven at de samiske interessene skal bli ivaretatt. Retningslinjene er veiledende. Leif Dunfjeld fra sametingsadministrasjonen sa at det er mangelen på vurdering som blir saksbehandlingsfeil.

Varaordfører Bård Mortensen sa at samene har vært diskriminert. Nå slår pendelen kanskje andre veien. Det er kanskje vi som etter hvert blir diskriminert.

Mot slutten av debatten hadde Ingalill Olsen flere spørsmål og oppfordringer til panelet fra Sametinget.   Hun oppfordret Sametinget til å ta med resten av innbyggerne i formålsparagrafen til retningslinjene. Ikke bare samiske interesser! Videre sa hun at retningslinjene er avvist av Fylkestinget. Det ble vedtatt mot en stemme. Det må være et problem for sametinget !?

Sametingspresidenten svarte at hun tar med innspillene videre i prosessen. Hun  ville ikke avvise at Sametinget vil ta med  resten av innbyggerne i Finnmark i formålsparagrafen til retningslinjene.

Aili Keskitalo oppsummerte blant annet med at det må avklares hvordan retningslinjene skal forstås. Hun poengterte at samiske interesser går på tvers av andre interesser.