Tilfellet Måsøy

«Måsøy har stått for en imponerende omstilling»

Optimismen og interessen for Finnmark har gitt oss enestående sjanse til ny verdiskaping innenfor flere bransjer. Målsettingen må være å skape lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor, både for å stå stødigere på egne ben og for å kompensere for bortfallet av offentlige arbeidsplasser.

I så måte er det grunn til å se mot Måsøy, en liten fiskerikommune som virkelig har blitt utfordret ved tap av offentlige arbeidsplasser. I stedet for gråtkvalt protest mot et slem verden, har Ingalill Olsen & Co. virkelig brettet opp ermene for å skape alternativ virksomhet. Det har vært opp- og nedturer, men vi finner det ganske så imponerende at 65 prosent av arbeidsstokken er privat. For øvrig en mer naturlig balanse enn eksempelvis Vadsø der 60 prosent av arbeidsstokken jobber i diverse offentlige virksomheter. Det gir fylkeshovedstaden en kjempestor utfordring i årene som kommer, spesielt i forhold til regionaliseringsdebatten som pågår.

Vi tror forsker Ivar Lie har et viktig poeng når han påpeker at offentlig sektor ikke har vekstpotensial i Finnmark. En offentlig andel på 48 prosent er og bør være taket i så måte. Det handler ikke om at vi ønsker et svekket offentlig tilbud, men vi tror det er viktig å innse at finansieringen ikke kommer av seg selv i en ny verden. Nye krav gir behov for nytenkning og innovasjon i forhold til lønnsom virksomhet. Riktig nok vil en tiltakende eldrebølge gi utfordringen innenfor helse og omsorg, men vi tror det er usunt å basere sysselsettingen på dette. Det bør være en målsetting for den enkelte kommune å finne en naturlig balanse, og den vil nødvendigvis være forskjellig. De store kommunene har bedre forutsetninger for en slik omstilling, men i stedet for en massiv sentralisering er vi blant dem som mener det er mulig å få til ting lokalt. Måsøy er et godt eksempel i så måte, selv om de også har sine utfordringer.

Myten om at Alta tar alt har vi måttet leve med i mange år. Som vekstsenter må vi kanskje innse at elsk/hat-forholdet fortsatt vil eksistere, jamfør distrikts-Norges syn på Oslo. Sannheten er at Alta har mistet kolossalt mange offentlige arbeidsplasser, samtidig som byen har måttet takle vekstsmerter og økte utgifter innenfor helse, skole og offentlig tjenesteyting. Et oppegående næringsliv og stor vilje til satsing har imidlertid absorbert mange av disse arbeidstakerne og skapt ny virksomhet. Vi tror imidlertid Alta har et langt større potensial, blant annet innenfor reiseliv og bransjer der vi allerede gjør oss gjeldende - for eksempel bygg og anlegg. Vi tror videre at Alta med sine ressurser bør ha mulighet til spille en viktig rolle i utviklingen i Nordområdene, gjerne i et samspill med andre kommuner og miljøer. Akkurat nå er det mye som tyder på at det er enklere sagt enn gjort...