I 1806 flytter hele Landstad familien til Øksnes under en dramatisk sjøreise. Hans far rir imidlertid stormen av og tiltrer som sogneprest i Øksnes. I denne perioden har prestene svært stor innflytelse i lokalsamfunnene. De har ansvar for skole, fattighjelp, folkeregister, tinglysning og er kongens representant lokalt. Og selvsagt holdt de også gudstjenester, var åndelige veiledere og forkynnere. For de fleste nordmenn var også kirken det viktigste kulturelle innslaget i hverdagen.

Med dette bakteppet blir Landstad prest i 1827. Norge går nå inn i en periode hvor nasjonalromantikken slår ut i full blomst. Landstad er her svært delaktig både som salmedikter og folkeminnesamler. Sammen med Aasen utvikler han det norske språket og kommer ut med norske folkeviser i 1852. Samme år starter han på arbeidet med Landstad Kirkesalmebog som kommer ut første gang i 1869.

Det arbeid som Landstad gjorde var helt avgjørende for det språket vi har i dag, fordi hans salmebok ble allemannseie gjennom kirken. Sammen med Ivar Aasen og Elias Blix var han en av de viktigste bidragsyterne til utvikling av et selvstendig norsk språk. Slike som han var med på å gi oss en nasjonal identitet som til slutt endte med unionsoppløsningen i 1905.

Vi kan derfor være stolte av at Landstads vugge sto i Måsøy kommune. Som en voksende turistkommune ligger det her et stort potensial til å markere dette sterkere, til nytte for både kultur og næringsliv i kommunen.

Ønsker derfor forslag på markeringer og arrangementer rundt Landstad som kan styrke vår egen identitet i kommunen og gjøre Måsøy mer synlig på kartet som turiststed.

Fra kirkas hold har vi noen planer til markeringer i juni. Men Landstads bidrag i det norske samfunnet gikk langt utover kirkas enemerker. Håper derfor så mange som mulig kan legge hodene i bløtt for å bidra med kreative ideer.

Send forslag til arn@masoy.kommune.no eller ring Arne på 45 48 10 55 hvis du har ideer eller tanker rundt dette.