■ I Måsøy er bare 35 prosent ansatt i offentlig sektor

■ I Vadsø er 61 prosent offentlig ansatt

■ Av de fire store har Alta den minste andelen offentlig ansatte

Bare hver tredje arbeidsplass i Måsøy er offentlig. I den andre enden av skalaen finner vi Vadsø.

av Vidar Kristensen, Altaposten

- Dette tallet er positivt. Vår basis skal være privat næringsliv. Vi skal leve for å skape noe, ikke leve for at andre skaper noe, kommenterer ordfører Ingalill Olsen i Måsøy.

Tall fra Norut NIBR Finnmark viser at hennes kommune bare hadde 223 ansatte i offentlig virksomhet i 2004. Dette utgjør 35 prosent av det totale antallet sysselsatte.

- Disse tallene er et bilde på hvor sunn en kommune er, og hvor mange arbeidsplasser en kommune har klart å skape. Etter at vi ble utsatt for et gigantisk røveri av offentlige arbeidsplasser på 90-tallet, har vårt fokus vært private arbeidsplasser, samt å sikre de offentlige arbeidsplassene som er igjen, sier Olsen.

Kamp mot vindmøller

Måsøy er en kommune uten statlig eller fylkeskommunal virksomhet utover tradisjonell tjenesteyting, mens mange andre kommuner i Finnmark er lasset ned av ulike statlige og fylkeskommunale institusjoner og administrasjoner.

- Hvorfor tiltrekker ikke Måsøy seg offentlige arbeidsplasser?

- De arbeidsplassene vi tidligere hadde i både Aetat, ligningsvesen og trygdevesen ble sentralisert til Alta og Hammerfest på 90-tallet. Det var en kamp mot vindmøller. Vi har aldri vært først i løypa for ny statlig virksomhet, ettersom slike etableringer tildeles kommuner i krise. Vi har håndtert våre små kriser selv uten mye støy, og har dermed ikke fått noe drahjelp i form av offentlige arbeidsplasser, forklarer Olsen.

Mistet mye

I den andre enden av skalaen finner man - ikke uventet - Vadsø. Med tunge institusjoner som NRK, fylkeskommunen, Fylkesmannen, Statskog og Statens vegvesen i front, er 61 prosent av det totale antallet sysselsatte i Vadsø ansatt i offentlig sektor.

- Ring igjen om fem-seks år, da er vi lavest i Finnmark, kontrer ordfører Hauk Johnsen når Altaposten er på tråden.

- Med de strukturendringene vi ser for fylkeskommunen og den regionaliseringen som er på gang, så vil det forsvinne en god del offentlige arbeidsplasser fra Vadsø de neste årene, spår Johnsen.

1.881 mennesker var ansatt i offentlig sektor i Vadsø i 2004, mens 1.188 var ansatt i privat sektor.

Men selv om Vadsø troner ensom på toppen av statistikken, har byen blødd kraftig de siste 15 årene.

- Siden 1990 har vi mistet 270-350 offentlige arbeidsplasser, noe ingen andre i Finnmark kan vise til. Men vi har klart å omstille oss, fastslår Johnsen.

Fordelen med en høy andel offentlig ansatte, slik Johnsen ser det, er at byen har svært mange kompetente personer. Ulempen er selvfølgelig at sysselsettingen blir ensidig, og at kommunen dermed er sårbar for endringer i offentlige strukturer.

Foran Hammerfest

I vestfylket er det bare Alta som er i nærheten av Måsøy i forhold til å ha et sterkt privat næringsliv. Med 40 prosent ansatt i offentlig sektor og 60 prosent i privat sektor, er Alta et godt stykke foran den andre store byen i vest, Hammerfest. I Hammerfest jobber 47 prosent av de sysselsatte i offentlig sektor, og 53 prosent i privat sektor.

Bryter man prosentsatsene ned på rene tall, ser man at sykehuset har mye større betydning sysselsettingsmessig for Hammerfest enn det høgskolen har for Alta: 756 mennesker var ansatt i statlig forvaltning i Hammerfest i 2004, mot «bare» 722 i Alta.

Alta har på sin side stor sysselsetting innenfor statlige foretak, som Statkraft, Statnett, Telavie, Avinor og Mesta. Men totalt sett så har kommunen altså en klar overvekt av private arbeidsplasser - et faktum som effektivt tar livet av myten om Alta som et sted tuftet på offentlig engasjement.

FORSKJELLIGE VERDENER: Mens kollega Geir Ove Bakken har Sonni Olsen (bak) og andre statlig ansatte på høgskolen som skattebetalere, må Måsøy-ordfører Inga Lill Olsen stort sett klare seg uten skattekroner fra statlige lønninger. (Arkivfoto)

VINDMØLLEKAMP: - Å sikre de statlige arbeidsplassene i Måsøy har vært en kamp mot vindmøller, sier Inga Lill Olsen. Men den lokale Don Quijote har også kjempet for vindmøller, som gigantene som er satt opp på Havøya. (Arkivfoto)