Mandag morgen var jeg en snartur innom kontoret, for å avklare noen saker med kommunedirektøren, før jeg kjørte til Alta for å fly til hovedstaden. Der møtte jeg daglig leder i Vest-Finnmark Rådet for de siste planleggingene før konferansen «Økt bearbeiding av sjømat i Norge».

Tirsdag morgen ble det tid til en prat med Per Magne Bølgen i NRS, før jeg satte meg ned for å jobbe med manus til innlegget jeg skulle holde på konferansen. Så gikk det slag i slag med konferanse og middag, før jeg stupte i seng.

Onsdag morgen ble det frokostmøte med Erling Santi Falch i Havøysund Fisk, før det ble ny konferanse – «Nord i Sør». Etter konferansen bar det hjemover igjen for noen timer søvn før kommunestyremøte torsdag. Plutselig er det blitt fredag igjen.

«Økt bearbeiding av sjømat i Norge»
Tirsdag arrangerte Vest-Finnmark Rådet, i samarbeid med Øst-Finnmarkrådet, Nord-Troms Regionråd, Tromsøregionens interkommunale politisk råd, Midt-Tromsrådet, Lofotrådet og Troms og Finnmark fylkeskommune et seminar i Oslo, med fokus på hvordan vi kan få økt bearbeiding av sjømat i Norge. Totalt var det 56 deltakere på seminaret, fra Stortinget, Nærings- og fiskeridepartementet, FOU-aktører, bransjeorganisasjoner, sjømatbedrifter og representanter fra Troms- og Finnmark fylkeskommune og medlemskommuner i de 6 samarbeidende regionrådene.
Vi fikk høre innledernes tanker som hvordan vi kan øke bearbeidingen i Norge, men også om utfordringer og hindringer som begrenser dette. Tilgang på råstoff, tilgang på arbeidskraft og tollbarrierer er noe av det som ble nevnt.
Vi må bli enda flinkere til å ta vare på og utnytte restråstoff, og i løpet av de siste årene er det brukt mye ressurser på forskning på dette potensialet og utvikling av produkter. Når det gjelder restråstoff, så er det noe å tenke på at vi i 2017 matet måker for 350 millioner kroner.

Tilrettelegging for sjømataktører
I Måsøy kommune har vi mange sjømataktører, og vi må jobbe tett sammen med disse for å legge til rette for økt produksjon og foredling. Lager- og industriarealer, logistikk og kaiområder, samt samarbeid mellom industriaktører og flåteleddet er noe av temaene jeg fikk snakket med NRS og Havøysund Fisk om i Oslo.
For at kommunen skal kunne jobbe enda mer med næringsutvikling og tilrettelegging er aktørenes samfunnsansvar et tema vi også fikk snakket om. Med vekst i bedriftene og økt behov for arbeidskraft må vi jobbe med bosetting og økt innbyggertall. Bedriftene vokser, men paradokset er at innbyggertallet står stille eller synker. Det er slik at økt bosetting gir økte inntekter til kommunen, og man kan jobbe enda mer med næringsutvikling, som igjen gir penger til offentlige tjenester.
Her må aktørene sørge for at ansatte som bor i kommunen over tid, også blir registrert som bosatte hos oss. Da får vi en positiv utviklingsspiral – vinn, vinn.
Som ordfører er det et mål for meg at jeg «alltid» er tilgjengelig for alle næringsaktører – enten det er sjarkfiskeren, frisøren, entreprenøren, reindriftsaktøren, fiskekjøperen eller oppdretteren. Alle bidrar til samfunnsbygging – og det er viktig for bosetting, trivsel og kommuneøkonomi.

«Nord i Sør»
På denne konferansen møttes kommuner, næringsaktører, sentrale politikere og beslutningstakere for å snakke om utfordringer og muligheter i nord. Det grønne skiftet er i gang, og vi kommer heller ikke i nord unna miljøspørsmålet. Her har vi store naturressurser som vil være en motor i Norges utvikling i årene vi har foran oss. Mulighetene for forskning, gode kompetansearbeidsplasser, fagarbeidere og næringsutvikling går hånd i hånd i nord. Allikevel sliter distriktene med å få tak i folk. Jeg leste en plass at vi ikke kan ha et Nord-Norge på Nordsjøturnus, så her må vi gjøre oss synlige og attraktive for tilflytting og bosetting. Vi må synliggjøre mulighetene og fordelene ved å bo i nord.
Vi må ha et inviterende og inkluderende arbeidsliv. Lys i vinduene fordrer folk i jobb.
Vi vet at den demografiske utvikling er negativ, men mulighetene ved digitalisering og fjernjobbing er positiv for bosetting i nord. Det er mange som ønsker seg ut av bykjernen, og da må vi sørge for at våre jobber, tilbud og økonomiske fordeler er synlige.
Vi må selvsagt ha god infrastruktur som fiber og mobil, og det må være mulig å reise uten at du må bruke halve månedslønna di på billetter. Dette er storsamfunnets ansvar, men distriktskommunene må jobbe og kjempe for dette – hver dag – hele året.
Det er et faktum at 30% av de unge voksne mellom 18-34 år forlater landsdelen innen 5 år. Vi må snu på dette, og heller tenke at det er et faktum at 70% av disse ikke forlater landsdelen innen 5 år. Vi må slutte å bruke energi på de som reiser og snakke oss selv ned. Vi må bygge samfunn og positive tanker rundt de som blir. Vi kjenner alle til historien om de som ville bo i nord i ett år, og plutselig hadde de vært her i femten.

Kommunestyremøte
Torsdagens kommunestyremøte startet med informasjon fra KLP om pensjon og økonomi.
Deretter ble det en lang dag i møterommet, kun avbrutt av gruppemøter og en lunsjpause. Møtet ble satt kl. 09.00, og vi var ikke ferdige før klokken var blitt 17.30.
Det er ikke tvil om at vi sliter med å få oversikt og kontroll på økonomien, men vi har også store utfordringer med mangel på personell i både helse og oppvekst. Her må vi gjøre en stor og viktig jobb både politisk og administrativt i tiden fremover.
Etter hvert som vi forbereder saker som skal til behandling, så dukker det opp utfordringer som tester og utfordrer økonomien, og humøret. Her er pålegg om renovering drikkevannskilder, utfordringer med vedlikehold av bygg, vi har bassenget som ble stengt, skolen på Gunnarnes, justering av organisasjonen, underskudd i den kommunale driften, forventninger i forhold til flyktningkrisen, etc. Slike ting gir høy temperatur i kommunestyremøtene. Allikevel; selv om vi har mange utfordringer, ser vi også muligheter.
Næringsutvikling er viktig for aktivitet og kommuneøkonomi, og der har vi gjort et vedtak om 5 mill. årlig i 3 år til Måsøy Næring og Havn. Den jobben som gjøres innen næringsutvikling vil være nøkkelen til bosetting, aktivitet og en sunn driftsøkonomi.
Det skal igangsettes et forprosjekt for permanent bobilparkering, hvor man skal se på løsninger ved Storvannet. Vi skal i gang med utredning av oppvekstsenter på Rolvsøy, hvor både løsninger for bygg, innhold og kostnader skal på bordet til politikerne.
Vi har vedtatt å bevilge totalt kr. 640.500,- for å opprettholde LOSA-tilbudet. Dette er ikke et kommunalt ansvar, men oppstart betinger at vi garanterer en medfinansiering. For oss handler ikke dette om penger, men om våre ungdommers muligheter.
I møtet gjorde vi også et vedtak om å slå sammen revisjonsselskapene VEFIK og KomRev Nord. I samme vedtaket ba vi KUSEK om å stoppe en igangsatt anbudsprosess for revisjonstjenester.
Selv om det er tøffe dager i både politikk og administrasjon, tror jeg at tillitt og samhandling vil gjøre oss bedre rustet for fremtiden, når vi også får på plass en god struktur på saksgang, medvirkning, prioriteringer og økonomi.

Ordføreren beklager
Jeg vil beklage at en sak om årsverk i Måsøy kommune, hvor kommunedirektøren og formannskapets flertall hadde tatt med i innstillingen at det skulle fremmes saker om fådelt skole og stillingshjemler i barnehagen, gjorde at man klarte å terge på seg både ansatte, fagforeninger og media.

Innstillingen:
«Kommunestyret tar oversikt over årsverk i Måsøy kommune til orientering
Kommunestyret ber om at det fremmes følgende saker til behandling i kommunestyret:
1. Etablering av fådelt skole ved Havøysund skole til juni 2022.
2. Antall stillingshjemler ved Høtten barnehage til september 2022.»

Det var nok ikke ment som at fådelt skole skulle vedtas i juni-møtet, men at saken skulle fremmes da. Dette ble dessverre ikke oppfattet slik. Det beklager jeg, da det også er mitt ansvar at saker og forslag til vedtak er tydelige.
I kommunestyremøtet gjorde vi det i debatten helt klart at dette med fådelt skole må igjennom en omfattende prosess som skal ta for seg både faglighet, forsvarlighet – og ikke minst skal ha bred medvirkning. Vi ønsker også at man bruker profesjonelle ressurser til denne jobben.

Kommunestyrets vedtak (korrigert for noen skrivefeil):
«Kommunestyret viser til vedtak av organisasjonskart/dimensjonering av årsverk i Måsøy kommune i sak 24/2021 og ber administrasjon legge dette fram for kommunestyret i juni 2022 hvordan dette er fulgt opp.
Kommunestyret viser til tidligere vedtak/signaler om oppstart av prosess ved å etablere fådelt skole i Måsøy Skolen. Denne prosessen krever en grundig og god prosess med medvirkning i alle ledd innenfor området og vedtar i tillegg at det til denne prosessen skal innhentes spesialkompetanse for å gjennomføre oppdraget.
Kommunestyret ber administrasjon legge frem for kommunestyret i juni 2022 forslag for prosess og kostnadsramme for prosessen.»

Jeg vil takke utdanningsforbundet, som så tydelig og skriftlig gjorde oss politikere oppmerksomme på den manglende prosessen og medvirkningen. Slik skal vi ikke ha det i vår kommune.

Så er det dette med kommunikasjon, eller den ødeleggendene mangelen på god og tydelig kommunikasjon. Her må vi alle bli mye flinkere, noe jeg påpeker flere ganger i uka. Vi må svare på henvendelser, enten den går den ene eller den andre veien i organisasjonen.
Har du tenkt på at den som spør kanskje har behov for et svar for å få gjort jobben sin?

God kommunikasjon motvirker misforståelser, rykter og mistenkeliggjøring, og bidrar gjerne til gode ideer og løsninger på selv de mest kompliserte og fastlåste utfordringene.

 «We cannot direct the wind,
but we can adjust the sails»
Dolly Parton

God helg
Bernth R. Sjursen