Når jeg ser tilbake på dager, uker og måneder med politikk, så har det vært både morsomt, lærerikt og utfordrende å sitte i ordførerstolen. For meg er det en ære å få stå til tjeneste for kommunens innbyggere, og jeg ønsker i mitt virke å bidra til både vekst, bolyst og fornøyde smil i hele kommunen.
Jeg er rotfast i Måsøy kommune, og er stolt av det. Jeg bruker mye tid på å fortelle om vår nydelige kystkommune, og bruker mye tid på å påvirke politiske vedtak som kan gå ut over tilbudene for innbyggerne kommunen. Der er jeg nådeløs med sentrale myndigheter.
Vi har også rett til offentlige tjenestetilbud, infrastruktur og kommunikasjonsmuligheter – selv om vi bor i det ytterste, ytterste av landet

Jeg kan av og til bli fryktelig fortvilet av diskusjoner i sosiale media, som uten skrupler rakker ned på både politikere og innbyggere, som om de som blir rammet skulle sitte bak skuddsikkert glass.
Dette er ikke enestående for Måsøy kommune, det skjer overalt. Hvis vi vil, kan vi sammen snu denne trenden, og heller passe på hverandre – og bruke mer tid på de positive tingene.

Vi har våre utfordringer, det er det ingen tvil om. Allikevel ønsker jeg å fremheve mulighetene.
Uten at vi ser mulighetene, vil vi kanskje ikke satse på nye ting – og alt vil bli som det alltid har vært.
Ikke misforstå meg, for utfordringene må vi håndtere! De kommer uansett, om vi vil eller ikke.

Mulighetene derimot er noe vi kan velge å ta tak i, eller bare la glippe mellom fingrene.
Vi kan løfte hverandre opp og frem, og heie på hverandre. Det er rart med det, men positivitet fungerer også godt som markedsføring.
Positivitet skaper nysgjerrighet utenfra. Både de som ønsker å besøke oss, jobbe her, eller etablere ny aktivitet her, blir nysgjerrig på kommunen. Med en positiv omtale av hverandre og kommunen, vil vi kanskje se at ting ikke fungerer så dårlig som man av og til kan få innrykk av. La oss alle være ambassadører for de mulighetene som finnes her.

Dugnad, frivillighet og aktivitet er positive ord som beskriver Måsøy kommune som samfunn. Folk engasjerer seg; enten det er strandrydding, 17. mai-arrangementet, romjulsturnering, sommerbilen, eller lørdagskafé og festivaler som «Halibut» og «Molta». Hvorfor engasjerer folk seg i dette? Jo, fordi man ønsker av hele sitt hjerte å skape trivsel og bolyst.
Som ordfører heier jeg på aktivitet, og jeg skrev i en tidligere utgave om viktigheten av at samfunnet har «puls» - at det er levende. Alle kan bidra til bolyst og aktivitet, og jeg håper vi sammen kan involvere og invitere våre tilflyttere inn i lag og foreninger. Det finnes garantert mange ressurser og mye kunnskap blant disse.
Som politiker og ordfører vil jeg bidra til at frivilligheten ivaretas i Måsøy kommune.
Uten frivilligheten stopper samfunnet å puste.

Politisk har ordføreren fått satt ting på sakskartet, og virkelig blitt kastet inn i politiske dra-kamper både lokalt, regionalt og nasjonalt. En liten kommune må alltid kjempe for sin eksistens, enten det dreier seg om fiskeripolitikk, offentlige tjenester, samferdsel, statlige overføringer, eller folketallsutvikling.

Jeg ønsker at Måsøy kommune skal være synlig, ikke bare som en prikk på kartet, «midt mellom Hammerfest og Nordkapp». Vi er så mye mer enn en prikk. Vi er faktisk en av storfylkets absolutt største fiskerikommuner. I Måsøy kommune skal vi ta vare på folk og fisk!

Å ta del i debatten er viktig for meg, selv om kanskje ikke alle er enige i budskapet – så er det en gang slik at ordføreren skal respektere, og fronte kommunestyrets politiske flertallsvedtak.
Ordføreren skal også snakke med og for folket, og da er det mange ting som kan komme på bordet.
Siden jeg overtok ordførerklubba har det vært mange saker å holde fremdrift i, og det kommer alltid nye saker som man må holde oppe det politiske trykket i. I samtaler med innbyggerne merker jeg at det gjerne er de små tingene som opptar folk i hverdagen, ting som kan løses rimelig kjapt. Som ombudsmann i kommunen vil jeg være tilgjengelig for folk, og vil lytte til både ønsker og problemer, slik at man kan forsøke å få gjort noe med det. Måsøy kommune skal ta vare på folk (og fisk).

Kommunens planverk har i flere år vært «utdatert», men de er jo fortsatt gjeldende. Reguleringsplaner, arealplaner og samfunnsplaner som er utdaterte kan legge feile føringer for politikere og administrasjonen når avgjørelser skal tas. Vedtak kan rett og slett bli styrt av gammeldags tenking. Nå er vi i gang med rullering og revidering av planverket, og jobber bredt med innbyggermedvirkning. Nå skal vi sammen stake ut kursen for fremtidens Måsøy kommune.

Vi må jobbe systematisk og langsiktig for å bygge et godt fundament for fremtidig utvikling. Lovpålagte oppgaver som skole, helse og vann/avløp er selvsagte, men hva ønsker vi mer? Havbruksfondet gir oss noen muligheter, prosjektmidler noen muligheter, men et mangfold av stabile arbeidsplasser og positiv folketallsutvikling er det absolutt viktigste for meg som ordfører.
Uten arbeidsplasser og karrieremuligheter er det lite som kan holde på, eller få tilbake flere ungdommer. Nye etableringer, gründere og boliger må vi alltid legge til rette for.

Jeg lurer på hvor mange ganger vi har dratt frem eksempelet med at det ikke finnes rekruttering til fiskebåtene, og at alle fiskerne er aldrende menn?
Hva har man gjort med det, og ikke minst – hvem får skylden for utviklingen? Jo, regjeringen og fiskeriministere fra alle mulige politiske ståsteder har fått skylden. Er det riktig?
Kunne lokale fiskere og politikere gjort noe med utviklingen over år, og den situasjonen vi er i nå?
Jeg observer at flere og flere kvinner ønsker å etablere seg som fiskere – jeg heier på disse jentene.
Vi ser også en vekst i antallet elever på Fiske og Fangst, noe som betyr at ungdommen søker seg mot fiskeryrket igjen. Hvordan kan vi som fiskerikommune legge til rette, spesielt for ungdom og for kvinnelige fiskere? Her vil ordføreren gjerne ha noen innspill.

Hvis man slår hodene sammen, og ser på muligheter, i stedet for å fokusere for mye på utfordringer, tror jeg at man kan få til mange spennende aktiviteter og arbeidsplasser, samtidig som vi tar vare på folk og fisk.
Måsøy kommune er og blir en fiskerikommune – det må vi aldri glemme. Allikevel er det plass til så mye, mye mer.

Jeg lærte en gang at som politiker skal du si ja når du kan, og nei når du må. Jeg har også lært at alle politiske vedtak har en konsekvens, på en eller annen måte.

Jeg tror, at med en fremoverlent og fremtidsrettet politikk vil vi få mange gode vedtak, med positiv konsekvens for Måsøy kommunes innbyggere. Alt kan ikke bevares slik det var, men samtidig skal vi ikke ødelegge for å utvikle. Vi må være observante og lyttende.

Reiseliv, kunst og kultur vil være i vekst fremover. Vi må grave ned janteloven – og sammen applaudere de som ønsker å starte opp med noe nytt og spennende. Norge som ferieland vil ikke bli slettet som alternativ etter at korona-situasjonen har roet seg – snarere tvert imot.
La oss ta del i denne utviklingen. Vi har Nasjonal turistveg, fantastisk natur, magiske sommernetter, ekstremvær, fiskemuligheter på land og på sjøen, vi har muligheter for både kortreist mat, og historiske- og kulturelle opplevelser.
Jeg ønsker at vi skal ta vare på, og vise frem kystkulturen, bruke lokale råvarer og gode historier, musikk og kos på kaia, sommerbutikk og sommerkafé osv. Hvorfor finner man hamburgere og pizza overalt hvor det serveres mat, mens fiskeburgere og fiskesuppe er nesten fraværende langs kysten helt ned til Lofoten? Tenk deg en sommerkveld i midnattssol, med fiskesuppe og hvitvin på kaikanten, toppet av en trubadur med ramsalte viser. DET kan også være Måsøy kommune.
Dette er bare noen tanker jeg har, og i tillegg har vi alle de mulighetene som DU tenker på.
Hva kan vi gjøre med det?

Oppsummert vil jeg si at Måsøy kommune er en aktiv og attraktiv kommune, som har mange og store muligheter – hvis vi klarer å se de, og løfte de frem. Jeg hørte en uttalelse om at man ikke hadde tro på at det ville komme norske turister hit denne «koronasommeren», fordi det ikke var noe spesielt å se og gjøre her. Da tenker jeg at man ikke har sett alle de flotte menneskene som besøker oss, alle mulighetene, og at vi kanskje står litt med lua i handa og ikke tror på oss selv.

Jeg mener helt oppriktig at vi må slippe ungdommen til. La ungdommen fortelle om mulighetene!
Jeg tror på ungdommens tenking og naivitet. Vi voksne lar oss stoppe av at «det har vi prøvd før».
Jeg tror vi politikere må bli flinkere til å lytte til de unges budskap – og la de unge få utfolde seg.
Det er tross alt de som kommer etter oss, og som rammes av våre politiske vedtak – derfor!

«Det er én ting som er verre enn forandring,
og det er status quo.»
John le Carré

Ordføreren skal ha «sånn noenlunde» ferie i uke 30, 31 og 32.
Hvis noe haster, vil det være mulig å få tak i meg på mobil. Jeg leser e-post sporadisk, men ber om forståelse for at jeg ikke kan svare utfyllende på disse før etter ferien.
Varaordfører, Jan-Harald Lyder vil fungere som ordfører i uke 30 og 31.
Neste «Ordførerens hjørne» kommer fredag 14. august

God sommer
Bernth R. Sjursen