Covid-19
I ukens møte i beredskapsledelsen fokuserte vi på faren for importsmitte. Fiskeindustrien har gjort en god jobb med oppfølging av sine arbeidstakere, og det er blitt testet totalt 52 arbeidere fra bedriftene i Havøysund og Tufjord. Ingen påvist smitte.
Regjeringen har møtt motstand denne uka, og leder i Vest-Finnmark Rådet har deltatt både i Debatten og Dagsnytt 18 for å fremme vårt syn på de inngripende tiltakene som er gjennomført for hele landet, hvor vi har bedt om mer lokale vurderinger og bestemmelsesrett.
Det mest gledelige denne uken er at barn kan holde på med sine fritidsaktiviteter, og at alle under 20 år kan trene igjen.
Stortinget har jobbet hardt denne uka for å få til gode løsninger for arbeidstakere og bedrifter, ved å blant annet sikre at permitteringsreglene opprettholdes til 1. oktober.
Man har også bedt om bedre kontroll og obligatorisk test på grenseovergangene.
Opposisjonen overkjørte regjeringen, og opphevet skjenkestoppen fra natt til i dag, fredag. Servering av alkohol er kun tillatt i forbindelse med matservering, det skal være stopp på skjenking kl. 24.00, og ingen gjester skal slippes inn etter kl. 22.00.
I Måsøy kommune forholder vi oss til de nasjonale anbefalinger og forskrifter når det gjelder covid-19, men vi følger nøye med på situasjonen.

Ønsker etablering i produksjonsområde 12
Fra 15. oktober 2017 ble det innført et nytt system for kapasitetsøkning i norsk lakse- og ørretproduksjon. Kysten er nå delt i 13 områder, hvor miljøindikatorer regulerer kapasitet.
Vest-Finnmark er i denne sammenheng produksjonsområde 12.
Jeg har denne uka, sammen med Måsøy Næring og Havn KF, hatt et møte med en havbruksaktør som ønsker å etablere seg med produksjonslokaliteter i dette området. Hos oss er vi i gang med arealplanlegging, både på land og sjø, og vi ser på en slik eventuell etablering i sammenheng med denne planen. Hvor ønsker vi oppdrett, og hvor mange aktører har vi plass til? Den nye arealplanen vil gi svar på disse spørsmålene, og arbeidet med planen skal igjennom mange prosesser med medvirkning, høringer og vedtak før den er endelig klar. Dette har vi informert om i møtet, og ser for oss et vedtak av planen tentativt desember 2021.

Hvorfor krangler by og land
Onsdag fulgte jeg Fagforbundets frokostmøte på nett. Møtets tittel ledet oss til flere innlegg om utfordringer, muligheter og politiske retninger for distriktskommuner. Distriktsredaktør i Nrk Midt, Eivind Undrum Jacobsen tok oss med til Røst og Steigen, og satte fokus på fysiske avstander «til makta». Ordfører Yvonne Wold (SV) i Rauma fortalte om et mangfoldig næringsliv, mens ordfører Helga Pedersen (AP) i Tana fortale om samarbeid med nabokommuner.
Det er ikke tvil om at det sentraliseres over en lav sko, og at man på en måte har snudd ryggen til distriktsnorge. Det er allikevel en ukuelig optimisme og store muligheter i kommunene, og man forsøker å løse alle oppgavene og utfordringene med de ressursene vi har. Allikevel stiller man seg spørsmålet; hvor få oppgaver kan en kommune tilby – og fortsatt være en kommune? Man ser at statlige arbeidsplasser, eller ledelsen av disse sentraliseres. Dette gjør at det skapes tomrom og utfordringer i arbeidsmarkedet i distriktene.

Dimensjonering av tjenester og ressurser
Administrasjonen er i gang med prosesser for å se på tjenester og ressurser i kommunen, etter bestilling fra kommunestyret om kontroll på driftsøkonomien.
Driften kan illustreres med en båt som er tungt lastet, og i tillegg har slagside. Båten må nå rettes opp, og losses litt for at den skal flyte lettere på vannet. Da kan vi seile trygt videre, ikke bare når solen skinner og havet er flatt, men også i opprørt hav.
Dette er en intensiv og målrettet prosess hvor man må ta ned driften der vi er overdimensjonert, og gjerne fylle opp der man mangler ressurser.
En kommune har mange ansvarsområder, fra barnehager, via byggesaksbehandling og veivedlikehold, til helsetjenester. Alt må være riktig dimensjonert, for at man skal kunne levere best mulig på alle områder. Da må man, ut fra kommuneøkonomien, fordele og bruke ressursene riktig.
Når driften er dimensjonert slik vi ønsker det, både praktisk og økonomisk, vil vi kunne skape oss rom for fremtidig investering og vedlikehold, uten at gjeldsbyrden blir for stor.
Kommunestyret vil følge denne prosessen tett, og har som mål om at Måsøy kommune skal bli en enda bedre kommune å bo i, som leverer gode og riktige tjeneste for innbyggerne, hvor vi sammen kan skape trygghet, aktivitet og bolyst.

Måsøy kulturbygg og museum
Torsdag hadde vi møte i arbeidsgruppa for Måsøy kulturbygg og museum, og vi har nå delt oss inn i to «spor». Et som handler om tekniske ting som tomt og bygg, og et som handler om innhold og aktivitet. Nå skal det jobbes på begge felt for å få på plass avklaringer og kostnader, og vi følger dette opp med et nytt møte i februar.

Bredbånd til Rolvsøy
Forberedelsene for arbeidet med bredbånd til Rolvsøy pågår nå på fylket, og følgende kortversjon av anbudsteksten som nå ligger ute lyder:
«Troms og Finnmark fylkeskommune (TFFK) ønsker å tildele kontrakt til tilbydere som tar
på seg totalansvar for prosjektering, bygging, eierskap og drift av bredbåndsnett med
opplevd nedlastningshastighet på minimum 30 Mbit/s som blir gjort tilgjengelig for
boligeiendommer, private og offentlige virksomheter og eventuelle fritidsboliger i de
aktuelle kommunene.» Anbudsfristen er satt til 1. mars 2021.

30.000 nye arbeidsplasser
Denne uka har jeg også deltatt et Teams-møte med NHO Arktis, hvor man diskuterte sysselsetting og demografi, og selvfølgelig utflytting og sentralisering.
NHO Arktis har som mål å skape 30.000 nye private arbeidsplasser, hvor man også har sagt at halvparten av disse skal treffe de som har havnet utenfor arbeidslivet.
Man har dykket ned, og funnet viktige faktorer i sentraliseringen – som kanskje overasker. En ting er at fødselsbalansen og den demografiske utviklingen er utfordrende, men man ser også at mye av det sentraliserende flyttemønsteret ikke bare kan forklares med arbeidsplasser. Samtidig ser man at statlig sysselsetting har økt i sentrale strøk, mens det har falt med 20% i distriktene.
Dette er et tydelig signal om at det man har påpekt med sentraliseringspolitikken er riktig observert.
Viktige tiltak for at man skal ta hele landet i bruk er at kommunene må få beholde mer av verdiene fra naturressursene, og at noe av dette må holdes utenfor inntektsutjevningssystemet for kommunene. Man må sørge for lokalisering av statlige arbeidsplasser i distriktene, for å skape et mangfold. Man må i tillegg utvikle fleksible etter- og videreutdanningsordninger – gjerne digitale, og selvsagt satse på infrastruktur som næringslivet har behov for.

«Ein må fokusere på det ein har,
halde fram med å jobbe;
ikkje slappe av og tru at ting kjem av seg sjølv.»
Gitte Witt

God helg
Bernth R. Sjursen