I løpet av uka har det vært både økonomi, debatt, intervjuer og flere møter på agendaen.
Jeg møter folk, reiser litt, har noen digitale møter, og dykker ned i dokumenter og politiske saker.

Mens man jobber med sitt, kommer det stadig meldinger om Russlands angrep på Ukraina som startet natt til torsdag. Amerikansk etterretning hadde varslet en slik utvikling, flere land har forsøkt med diplomatiske løsninger, og man fryktet at det kunne smelle når som helst – selv om det virket usannsynlig.
Samtidig som mange nordmenn og russere var samlet under Kirkeneskonferansen, gikk russiske soldater til angrep på Ukraina. Utover torsdagen fortsatte bombarderingen, og på alle nyhetskanaler og -nettsider ser vi forferdelige bilder og rapporter om skader og ødeleggelser over hele landet.
Vesten fordømmer handlingene, og iverksetter sanksjonerer mot Russland. NATO gjør seg klar for å beskytte sine allierte i landene rundt Ukraina, og alt kommer plutselig veldig nært. Enda nærmere kommer det når vi vet at NATO-øvelsen Cold Response skal foregå i hele Norge, i mars og april, med rundt 35000 soldater fra 28 allierte land. Det er bare noen dager siden det ble bekreftet at øvelsen skulle gå som planlagt, tross uroligheten på grensen mellom Russland og Ukraina. Hva nå?
Vi er NATOs grense mot Russland i nord, og det viktigste Norge kan bidra med for våre allierte er å passe på; langs den 196 km lange grensen på land, og i farvannene langs grenselinja i Barentshavet.

Tekniske utfordringer og muligheter
Min arbeidsuke startet med møte i Hovedutvalget for teknisk, utvikling og miljø. Her behandlet man utfordringer med dam-anleggene i Havøysund (Storvannet og Guriholla), plassering av tuftepark, og man vedtok igangsettelse av trafikksikkerhetsplanen. Utvalget fikk også en gjennomgang av avvikene ved Gunnarnes skole/barnehage, og man diskuterte deretter løsninger for lukking – eventuelt nybygg. Administrasjonen har fått i oppgaven å se på forskjellige løsninger for et oppvekstsenter, og komme tilbake til politikerne med forslag til løsning.  Jeg tror vi har en felles politisk og administrativ forståelse for at utfordringene med det gamle bygget på Gunnarnes er store, og at vi må jobbe strukturert og løsningsorientert for å få på plass et godt tilbud på øya.

Deretter ble det mandagsmøte med kommunedirektøren og varaordføreren, der vi diskuterte økonomi og saker som skal til politisk behandling, samt at vi fikk litt informasjon om status på oppgaver i administrasjonen. Av tema vi var innom kan jeg nevne strømutfordringer i sentrum, kystsoneplanlegging, status legekontor, bredbåndsutbygging, NAV og brannberedskap.

Det må være rom for alle i Finnmark
Slik åpner Vest-Finnmark Rådets enstemmige uttalelse om arealutnyttelse i våre områder.

Vi opplever et stadig økende press på arealene i våre kommuner, både på land og sjø. Vern, båndlegging og hensyntakelse av eksisterende næringer, natur og klima, kulturer og urfolksrettigheter skal og må kombineres med planer for økt næringsaktivitet og utbygging av kritisk infrastruktur.
Tirsdag morgen deltok jeg i en debatt i Nrk, hvor de også hadde invitert lederen for Norske Reindriftssamer Landsforbund (NRL). Slike debatter havner gjerne utpå som en debatt om reindrift, selv om Vest-Finnmark Rådet ønsker en debatt om arealer. Den debatten må vi også ta!
Vi har i vår uttalelse pekt på hvordan vi blir hørt av departementer, direktorater – senest i saken om vern av Lopphavet.
Den samme gode dialogen føler vi at vi også har med både reinbeitedistriktene og siidaene i våre områder. Allikevel virker det som at Sametinget og NRL ikke har ønsket å ha en dialog om arealbruk, men sagt at man ikke har noe areal å avse. Vi mener at vi bør snakke sammen, som alle andre aktører, for å finne frem til gode løsninger for alle parter.

NRL har helt tydelig, i en høringsuttalelse til Stortingsmelding 32 «Reindrift – Lang tradisjon – Unike muligheter», lagt tydelige føringer for hvordan de mener arealutnyttelsen skal være: «NRL vil understreke at reindriften ikke bare skal ha en tilgang til arealene, men har rett til å bruke og bestemme over sine tradisjonelle beiteområder». Hvis dette er utgangspunktet for dialog, så frykter jeg at både kommunenes selvråderett og medvirkningsrett blir uinteressant.

iFinnmark la vår uttalelse ut som et debattinnlegg, og brukte overskriften «Grensen er nådd». Når dette er oppfattes som om det er vi som sier dette, så blir saken snudd på hodet, og det skaper selvsagt debatt. Vår setning er slik, sitat: Kommunene i Vest-Finnmark registrerer som nevnt at Sametinget og ulike organisasjoner signaliserer at «grensen er nådd» for etablering av nye og arealkrevende utviklings- og infrastrukturprosjekter i Finnmark.
For øvrig er overskriften vi brukte i uttalelsen: «Det må være rom for alle i Finnmark».

Møte med Statsforvalteren
Onsdag morgen var kommunene invitert til et møte med Statsforvalteren for å få informasjon om korona-situasjonen i fylket. Det er stor og hurtig smittespredning, men få blir veldig syke. Som en følge av mye smitte er det høyt sykefravær på arbeidsplasser, og dette merkes spesielt innen helse, skole og barnehage.
Vi fikk litt medisinskfaglig informasjon, fra en overlege på UNN, om smitte hos barn. Veldig få barn blir innlagt på grunn av covid-19, selv om smitten «raser» gjennom skoleklasser. Barn blir gjerne ikke så syke. Fra UNN sier man at barn kan leve sine gode liv, uten bekymring for å få covid-19.

Helsefellesskap i Finnmark – vår felles helsetjeneste
Etter møtet med Statsforvalteren gikk turen til Hammerfest for lyd- og studioprøve før torsdagens dialogmøte om Helsefellesskap i Finnmark. Jeg var møteleder for dette møtet, med mange innlegg som ga meg et godt innblikk i både muligheter og utfordringer innen helsetjenester, spesialisttjenester, fastlegeordningen og pasienters transport- og reiseutfordringer.
I møtet fikk vi høre innlegg fra Statsforvalteren, Helse Nord og brukerutvalget og ungdomsrådet i Finnmarkssykehuset (jeg visste ikke at de hadde eget ungdomsråd). Vi hørte Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, KS Troms og Finnmark, og Nasjonalt senter for distriktsmedisin som snakket om fastlegenes rolle i helsefellesskapet.
Dette ble en inspirerende dag, hvor det for meg ble bekreftet at det ikke er bare enkelt å være pasient i distriktene. Med lange reiseavstander, stadig utskifting av leger og spesialister, og ikke minst at man gjerne må til sykehus flere ganger for oppfølging, så er nok tiden overmoden for å ta i bruk flere digitale løsninger for å få en sømløs konsultasjon, behandling og oppfølging av pasienter. Jeg vil her gjerne sitere styreleder i Finnmarkssykehuset, Lena Nymo Helli: «Tenk stort, handle raskt, start smått».

Hyttekontor
Så ble det ras og rasfare på Havøysundveien, og jeg havnet på hytta på vei hjem. Helt greit å avslutte uka på «hyttekontoret», men som alle andre ønsker man jo å komme seg hjem. Jeg fikk meg en tur innom brøytestasjonen, og der fikk jeg både kaffe og en god prat med sjåførene som var der. Det er mye logistikk som skal på plass for at man skal kunne sende inn maskiner og mannskaper i et rasfarlig område. Da jeg var innom var det ikke pausen på vakttelefonen, og de jobbet med avklaring om både geolog og helikopter. Når det raser flere plasser, og den ene brøytebilen fikk et ras i siden, så forstår jeg veldig godt at bommen ligger nede. På hytta har jeg fyr i ovnen, internett og mobildekning – så her lider jeg ingen nød.

«Alle har rett til å ha egne meninger, men ikke egne fakta.»

Daniel Patrick Moynihan

God helg

Bernth R. Sjursen