Ordførerens hjørne 30

Ordførerens hjørne 30. april

I morgen er det 1. mai, og arbeidernes internasjonale kampdag. For mange er kanskje 1. mai en beleilig høytidsdag, som i år attpåtil har gitt folk muligheten til å ta en langhelg. For andre igjen har det vært tradisjon å gå i 1. mai-tog for å vise sin støtte til dagsaktuelle problemstillinger og rettigheter.

Bak fridagen skjuler det seg en lang kamp for rettigheter vi som arbeidere i dag tar for gitt. Som for eksempel 8-timers dagen. «8 timer arbeid, 8 timer frihet, 8 timer hvile» var den viktigste kampsaken for norske arbeidere da 1. mai-markeringen ble gjennomført første gang i Norge i 1890.
1. mai ble offisiell norsk flaggdag i 1935, og i 1947 vedtok Stortinget å gjøre dagen til en offentlig høytidsdag.
Årets hoved-parole passer veldig godt i disse tider: «Trygghet for helse og arbeid». Dette er en presis beskrivelse av det som er fokus hos oss i kommunen, både administrativt og politisk.

En trist mandag
Sist helg var det to hendelser som nok har preget mange i kommunen. Først kom meldingen om at en kvinne i 30 årene hadde kjørt med scooteren utfor en skrent. Hardt skadet ble hun fløyet til Hammerfest, og videre overført til UNN.
Søndag kveld kom meldingen om at en reindriftsutøver var savnet på fjellet.
Scooteren ble funnet natt til mandag, og like før kl. 07.00 mandag morgen kom meldingen om at mannen var funnet omkommet.
Som ordfører sender jeg mine varmeste omtanker til både den skadde kvinnen, og til reindriftsutøverens etterlatte.

Reiselivet i et vakuum
I løpet av de siste dagene har jeg snakket med flere aktører innen reiseliv i kommunen, og man er liksom i et vakuum så lenge grensene er stengte. Noen har fått alt avbestilt, mens noen har bookinger igjennom sommeren, men er usikker på når landets grenser åpner. Personlig tror jeg ikke grensene vil åpne med det første, selv om Schengen-området i utgangspunktet er stengt til 4. mai. I år tror jeg det norske markedet blir veldig viktig, og vi må jobbe hardt sammen for å konkurrere med alle de andre norske destinasjonene.

Nettmøte med Sjømat Norge
Denne uka har jeg deltatt på et nettmøte med Sjømat Norge hvor man fikk et innblikk i situasjonen for sjømatnæringen i Norge.
Næringen er definert som en samfunnskritisk funksjon, og man har allerede tilrettelagt for tilnærmet normal drift. Allikevel ser man at markedet varierer, og man ser noen «mørke skyer» i horisonten. Kundegrunnlaget innen hotell, restaurant og catering er redusert med 40 %, samtidig som man ser en økning i butikkmarkedet, og da som fryste produkter i konsumpakninger. 34 % av torskekvoten gjenstår, men man ser at man vil slite med salg av tørrfisk til Italia og Nigeria. 66 5 av hysekvoten gjenstår, og England med fish & chips som tradisjonelt er det største markedet, er helt borte.
Man ser nå at man må i gang med et innovasjonsprogram for effektivisering og modernisering for å «hente hjem» mer av foredlingen. Innen havbruk går produksjonen som normalt i forhold til årstiden, svak krone gjør laksen konkurransedyktig i markedet, og ordinære investeringer i Norge går som planlagt.

Et kvotesystem for økt verdiskaping?
Riksrevisjonen kom denne uka med en nedslående rapport om kvotesystemet, og til tross for dette vil regjeringen at Stortinget skal behandle et forslag til fremtidig kvotesystem, uten å utrede konsekvensene.
Vest-Finnmark Rådet sendte onsdag ut en uttalelse, hvor man anmoder om at man utsetter behandlingen. Noe av innholdet i uttalelsen:

«Vest-Finnmark Rådet er av den formening at det foreligger et behov for å kvalitetssikre at det foreligger gode nok konsekvensutredninger/-vurderinger for summen av, og sammenhengene mellom, regjeringens forslag til endringer i kvotesystemet i St.meld. 32 – Et kvotesystem for økt verdiskaping. 
Vi anmoder derfor om at det gjennomføres en uavhengig kvalitetssikring, som;

  • sikrer at de foreliggende konsekvensutredningene/-vurderingene ikke innehar de samme svakheter og mangler som Riksrevisjonen påpeker i sin rapport.
  • sikrer at summen av endringer i det fremtidige kvotesystemet faktisk vil bidra til å motvirke de negative konsekvensene for fiskerisamfunnene som Riksrevisjonen har avdekket i sin undersøkelse.»  

Samme dag var NRK på plass i Havøysund, og det var innslag på TV både på direkten og i opptak. Måsøy kommune er og blir en fiskerikommune, og hva er vel da mer naturlig enn at media kjenner på «pulsen» i kommunen vår når fremtidens fiskeri skal på sakskartet til politikerne.

Tallenes tale
Foreløpige tall fra SSB for 2019 viser at netto driftsresultat er redusert for de fleste kommunene i Troms og Finnmark sammenliknet med året før, og 22 av 43 kommuner hadde negativt netto driftsresultat i 2019.
Kun syv kommuner hadde et netto driftsresultat over det anbefalte nivået på 1,75 %, dette var alle tidligere Finnmarkskommuner. Øverst finner vi Måsøy med 5,8 %. Deretter følger Kautokeino (5,6 %), Lebesby (4,7 %), Nesseby (3,1 %), Hammerfest (3,0 %), Nordkapp (3,0 %) og Båtsfjord (2,0 %).

Tannlege, Havøysund tannklinikk
Etter at utlysningen av stillingen forsvant ved nyttår, har jeg vært i kontakt med både fylkeskommunen og ansvarlig leder for klinikken i Havøysund for å undersøke litt om planene for tannklinikken. En plan om ambulerende stilling til klinikken er etter mitt skjønn ikke godt nok for Måsøy kommune. Vi må ha forutsigbarhet, og da har jeg bedt om at hvis det skal være en ambulerende stilling, så må den ha fast kontorsted ved klinikken i Havøysund, og heller ambulere ut til andre klinikker ved behov. Nå virker det som om jeg er blitt hørt, og stillingen er lyst ut på nytt. Stillingsannonsen finner du her. Søknadsfristen er 8. mai, så hvis du kjenner en tannlege som har lyst på ny jobb, så kan det være greit å gjøre han/henne oppmerksom på denne stillingen.

Utdanningsstipend
Formannskapet har i møte denne uka innvilget 3 søkere kommunestyrets utdanningsstipend for vårsemester 2019/20.
Om stipendet: Et av søknadskriteriene er at man kan søke for et utdanningsløp innen relevante grunnutdanninger innenfor kommunens kompetansebehov. Stipendets størrelse er kr. 20.000,- pr. semester, og utbetales etterskuddsvis etter framlagt dokumentasjon på avlagt semesteroppgave/eksamen. Det kan innvilges stipend på inntil 3 års sammenhengende utdanning, men søknader kan kun innvilges for 1 år av gangen.

Nasjonale turistveger på Nasjonal Transportplan (NTP)?
Statens vegvesen har ansvaret for å utvikle attraksjonen Nasjonale turistveger, som er 18 utvalgte strekninger i landet på til sammen 2136 km. Av disse er 1547 km fylkesveier.
Dette er et fantastisk prosjekt, og i Måsøy kommune er vi stolte av å ha ei utvalgt vegstrekning som kalles Nasjonal turistveg. Her er fantastiske utsiktsplasser, utsmykninger og storslått natur – alt er nøye gjennomtenkt og markedsført av Nasjonale turistveger.
I 2020 er det spesielt viktig med norske turister langs landeveiene, og vi må kunne forvente en stor økning i bobil- og caravanturister. Da må vi også legge til rette for at folk vil kjøre disse strekningene.

Jeg har i løpet av det siste halvåret hatt vegstandard og mobildekning på FV889 på min agenda i flere møter og innspill til myndighetene. Dette handler om veivedlikehold og sikkerhet, ikke attraksjoner. Jeg har tatt dette opp med både fylkespolitikere og sentrale politikere, og håper saken etter hvert vil nå frem til Stortinget.
FV889 er nok ikke den eneste nasjonale turistvegen som burde fått oppgradert veidekket, og jeg mener helt klart at de nasjonale turistvegene må inn på NTP, for å få en forutsigbar vegvedlikeholdsplan.
FV889 er 67 km lang, og behøver nytt veidekke på store deler av strekningen. Dette er det i dag Troms og Finnmark fylkeskommune som må prioritere og finne penger til, på lik linje med andre veier i det store fylket. I år er det på FV889 planlagt asfaltering av 9 strekninger på til sammen 11,3 km. Den lengste strekningen som skal få ny asfalt er 2,8 km, mens det korteste er 130 meter.

Jeg er bekymret for vegstandarden i fremtiden, og tror dessverre at man vil fortsette med «lapping» av de aller dårligste områdene, hvis man ikke klarer å få ansvaret for de nasjonale turistvegene flyttet over til de nasjonale myndighetene.

Vintervedlikehold på FV889
Det har vært en strabasiøs vinter for både brøytemannskaper og reisende, og nå er det tiden for å gjennomgå vedlikeholdstjenesten som er levert gjennom sesongen, og begynne planleggingen for den neste. En ny vinter kommer garantert, og da er det viktig at man er forberedt på de utfordringene som kommer.
Været kan vi ikke gjøre noe med, men har man gode nok kontrakter som sier noe om kravet til tjenesten når det er mulig å brøyte/strø? Har man nok utstyr og personell tilgjengelig?
Jeg mener det er bra med evaluering, og å være åpen for endringer og mulige forbedringer.
Denne uken har Nordkapp og Måsøy AP sendt brev til Statens Vegvesen og Troms og Finnmark Fylkeskommune, hvor man setter fokus på vedlikeholdskontraktene på blant annet FV889 og E69. Jeg har fulgt opp denne saken med media, og jeg forventer vel at man lytter til det politiske budskapet fra kommunene.

«Vi må mestre det
å ikke mestre alt
hele tiden»

Trygve Skaug

 

God langhelg
Bernth R. Sjursen

Skjema