Vinteren slapp endelig taket og vi har allerede fått en forsmak av sommer. Reinen er kommet til kysten, 17. mai ble feiret i nydelig solskinn, og med kanskje tidenes lengste korps: Skolekorps, trommekorps og Musikkforeninga. Vinteren har gått og ordførerens hjørne har ligget brakk siden januar. Det er på tide med en liten oppsummering på hva som er skjedd i Måsøy kommune disse kalde vintermånedene. Men før vi starter må jeg nevne Gjenreisningsseminaret som gikk av stabelen noen nydelige maidager 4.—6.mai. Temaet var: "Finnmarksbyen Trondenes - under gjenreisninga 1945 - 1951". Arrangører var Måsøy historielag sammen med Troms historielag, Gjenreisningsmuseet og Landslaget for Lokalhistorie. Her fikk vi gjennom flere foredrag et unikt innsyn i livet under evakueringa og ikke minst ga tidsvitnene fra Måsøy et levende og sterkt inntrykk fra evakueringa, oppholdet i leirene og gjenkomsten til det nedbrente Finnmark. Flott gjennomført!

Frigjøringsdagen ble behørig feiret den 8. mai. Der sto veteranforeningen med Gunnar Jacobsen for arrangementet. Nok en nydelig solskinnsdag med godt oppmøte ved minnebautaen og en tid for ettertanke.

Jeg fikk meg en snartur til Måsøy den 8. april da det ble arrangert en minikonsert der Cecilia Bengtson og Eivind Jørgensen sang og spilte. En unik opplevelse med talentfulle ungdommer i et Måsøy som viste seg fra sin beste side. Jeg fikk en rundtur med godt vertskap fra kulturkonsulenten vår som bor på Måsøy, og Eva og Sverre Nygård som stilte hjemmet sitt til disposisjon for arrangementet.

20. februar hadde vi folkemøte om Ingøys framtid som fiskevær. Dette er en sak som engasjerer mange ikke bare oss i Måsøy kommune derfor var både stortingsrepresentanter og journalister tilstede i tillegg til Ingøys beboere. Saken fikk bred mediedekning både på grunn av Stortingets representanter og fordi Måsøy kommune viste vilje til å kjempe med alle midler for Ingøysamfunnet. Etter møtet har vi jobbet for, i samarbeid med Fjordlaks og Anders Pedersen, å gjenåpne Ingøybruket. Her trengs det en felles innsats fra både kommune, stat og næringsaktører for å få en ny utvikling på øyene, med både strøm, fiber, vann og boliger. Med den folketallsøkningen vi har i kommunen er det kanskje på tide at man ser til Måsøy kommunen og hjelper til å skape de rammebetingelsene som samfunnet trenger for å ta imot nye innbyggere og å skape utvikling. Både i 2017 og i første kvartal i 2018 var Måsøy den kommunen med størst vekst i Finnmark!

Den 22. mars hadde vi årets første kommunestyremøte. Vi har kun fire kommunestyremøter i året så mange viktige saker blir avgjort under hvert møte. (Saksdokumenter og saksprotokoll finner du lett ved å gå inn på kommunens hjemmeside under «Politikk» og «Sakspapirer og protokoller».) Neste møte blir den 14. juni klokken 09.00. Vi inviterer alle til å overvære møtet og følge med vårt eget demokratiske organ. Forrige møte hadde vi besøk av Nasjonale Turistveier som presenterte det nye kunstverket som kommer til Havøysund og av NAV ved Bjørg Mette Giæver som ga oss en innføring i sykefraværsarbeid. Børge Johansen fra styret i Havøysund Havnevesen var og å presenterte planen om nytt industriområde og molo i Hallvika, og fikk fullmakt av kommunestyret til å fremme søknad til Samferdselsdepartementet. En annen viktig sak, som tiltrakk seg mange tilhørere, og som vi har ventet på, var omorganiseringen av helse- og omsorgssektoren. Denne var basert på et vedtak i kommunestyret. Her var tanken å få en felles ledelse med dertil innsparinger. Det ble satt i gang et prosjekt med bistand fra Bedriftskompetanse som gikk i over ett år.  Resultatet ble en større omorganisering med en «rendyrking og styrking av lederrollen og der det på sikt var et potensiale for å ta ut effektiviseringsgevinst». Her vil tiden vise hva vi får til av innsparinger i kommunens helsebudsjett. I hvert fall håper vi på en bedre arbeidshverdag for de involverte og et fortsatt godt tilbud til innbyggerne. Taket på Polarhallen ble også vedtatt renovert så fremt tippemiddeltilskudd blir innvilget, der er arbeidet i full gang. Vintervedlikeholdet på Måsøy ble gjenstand for diskusjon da de kommunale veiene viste seg å være private. Det ble derfor ikke bevilget midler til vintervedlikehold på disse veiene. Et utsettelsesforslag ble framlagt av Sp for å utrede eierforholdet ytterligere, men falt mot ni stemmer.

Påska i Måsøy, og for så vidt i hele Finnmark, var preget av stengte veier og rasfare. Heldigvis gikk det bra denne gangen, men vi se at her må noe må gjøres, derfor har Vest-Finnmark regionråd samlet gått ut og bedt om én milliard i rassikring. Et lyspunkt i denne dramatiske situasjonen, og som også ble dekket av riksmedia, var den omtanke som ble vist av Havøysundværingene for de utenlandske trailersjåførene som ble stående fast.

Samtidig med rasfare og stengte veier ble Måsøy kommunes første vigsel foretatt etter at vigselsretten ble gitt til kommunene. De lykkelige brudepar ble vigslet på Havøysund hotell av rådmannen.

Arctic Wind har vært på besøk i Formannskapet den 24. april med informasjon om Havøygavlen II. De venter nå på konsesjon og det blir et folkemøte 13. juni i Havøysund der man kan høre mer om den nye vindmølleparken og de store investeringene som planlegges. Planen er å ta ned parken og sette opp en ny park med litt færre, men høyere møller i tidsperioden 2020-2021.

Noe som har vært på alles tunger denne vinteren og våren har vært fylkessammenslåingen av Finnmark og Troms. Denne kulminerte i folkeavstemningen den 14.mai. Det ble et rungende nei til sammenslåing fra finnmarkingene. 87 prosent stemte mot, og det var totalt 58 prosent som deltok i folkeavstemningen. I Måsøy kommune var det enda flere som stemte mot med totalt 92 prosent. Nå håper vi på at Stortinget sørger for at planene om sammenslåingen blir skrinlagt slik at vi kan fortsette som eget fylke. (Bildet er fra folkemøtet 25. april som ble arrangert på Måsøy Folkebibliotek av For Finnmark og Måsøy senterparti. Innleder var Nils Aarsæther.)  

De som har vært innom rådhuset den siste tiden har nok lagt merke til at det er kommet opp et fantastisk bilde ved servicetorget. Bildet er tatt mellom 1905-1910 og avbilder Reinøy. Det er satt sammen av totalt tre bilder og er 2,5 meter langt. Det ble oppdaget i noen gamle arkivbilder og Arnold Johansen med rammemaker Leif Harder-Falch har fått det i stand. Alle er velkomne til å ta bildet i øyesyn!

Noen har etterlyst talen som jeg holdt på 17. mai. Jeg legger den herved ved:

Tale 17. mai 2018 ved Minnebautaen ved kirka

Først av alt må æ si at det er en glede å se korpset i dag som har tredoblet seg i år. I tillegg til musikkforeninga har vi fått skolekorps og kvinnelig trommekorps. Det sette en virkelig spiss på feiringa i dag!

Når jeg ser rundt meg i dag. Ser jeg mange festkledte mennesker. Og mange i bunad. Da jeg var liten og feiret 17. mai på 70- og 80 tallet var det ikke vanlig å ha bunad. Langt mindre kofte. Vi her på kysten kunne se med beundring på de sørfra som hadde bunad. I Finnmark var det bare samene på innlandet som hadde noe tilsvarende, men samekofta var liksom ikke noe som tilhørte oss. Noen var heldige og hadde en bestemor eller tante fra Nordland og kunne ta nordlandsbunaden i bruk, men det var strenge regler og da måtte du vise til at du hadde slekt derfra. Men med eller uten bunad gikk feiringen sin gang, vi hadde fantastiske 17. mai-tog som jeg tror marsjerte nesten alle veiene i Havøysund i løpet av dagen, både øst- og vestover, og en fullstappa aula på skolen som huset både barneleker på formiddagen og folkefesten på ettermiddag. Og fine var vi for vi hadde alle fått nytt antrekk til dagen. Og ikke minst var vi alle i samme båt, verken jeg eller noen av mine klassekamerater hadde bunad. Finnmarksbunaden ble først konstruert i 1980, i Norge ble den første bunaden visstnok konstruert i 1928. Over 50 år tok det altså før Finnmark fikk sin bunad. Også tok det enda noen år før den kom i alminnelig bruk og ble allemannseie. Også begynte det samme å skje med den sjøsamiske kofta. Den ble konstruert en gang på 90-tallet, og begynner å bli tatt i bruk av stadig flere. Totalt har vi i Norge over 400 folkedrakter/bunader. En levende tradisjon

Det er ikke mange dager siden jeg sto her og holdt en tale sammen med veteranforeningen om evakuering og frigjøring. I dag står vi her igjen, og selv om det er ved siden bautaen som minner oss om de som mistet livet i krigsårene 1940-1945 er dagen i dag en festdag for nasjonen Norge.  Denne bautaen minner oss også på verdier vi har å forsvare og å kjempe for. Verdier om likeverd, frihet, selvstendighet og demokrati som ble forsøkt undertrykt og erstattet av krigsherrenes forkvaklede/fordervede ideer under krigsårene. Det ble kamp og det ble krig. Noen ting må bare kjempes for.

Norges nasjonaldag har ikke alltid vært barnas dag. I flere tiår var 17. mai en kampdag for politisk innflytelse, kortere arbeidsdag og ikke minst unionsoppløsning. Heller ikke feiringen av 17. mai kom uten kamp. Selv om det i dag ser fredelig ut med barnetog og norske flagg og festkledde mennesker, var det noen mennesker som måtte gå i bresjen for denne rettigheten også. Torgslaget i 1928 ble i så måte en viktig hendelse. Kong Carl Johan var skeptisk til feiringen av den norske nasjonaldagen som hadde vært en kampsak gjennom hele 1820-tallet, og nedla forbud mot feiring av nasjonaldagen. Det året falt 17. mai på en søndag, folk hadde fri og samlet seg i byen og det ble etter hvert dannet et spontant borgertog der det også ble sunget nasjonale sanger. Men, feiringen endte med at kavaleriet ble kalt inn og folk ble regelrett ridd ned. Innbyggerne i Christiania reagerte kraftig på Torgslaget og den brutale avgjørelse om å sette inn kavaleriet. Raseriet førte til debatter og avisinnlegg hele sommeren, og tilstandene var så spente at kongen måtte tillate feiring av nasjonaldagen fra da av.

I Finnmark har vi hatt et eget folkeopprør og en egen kamp de siste månedene. En kamp for å få en folkeavstemning og en kamp for å få fortsette å eksistere som eget fylke. Det er en historisk kamp. For to dager siden fikk vi resultatet av folkeavstemningen. I hele fylket stemte nesten 90 prosent mot sammenslåing. I Måsøy kommune var det enda noen prosent mer. Det var en frammøteprosent på hele 58 prosent, som viste at dette spørsmålet virkelig engasjerer. Og det vi gjorde her i Finnmark er det som demokratiet er bygd på. Det å engasjere seg, bruke mediene, partiene, politikerne og organisasjonene slik at vi selv påvirker det som kommer til å skje. Slik at vi selv kan bestemme vår egen framtid. Istedenfor at vi sitter passivt og ser på at ting skjer. Når jeg hører folk sier at det ikke nytter med folkeavstemning eller folkeopprør hører jeg egentlig at man har gitt opp demokratiet og gitt opp folkets mulighet til å påvirke. Så lett kan vi ikke la demokratiet fare. Til det har de før oss kjempet for lenge og for hårdt.

 17 mai gir en unik mulighet til å skape identitet, grave i historien og lete etter verdier som samler folket og nasjonen. Med bunad og koftetradisjonen får vi også mulighet til å være kreative, og skapende og å ta vare på gammel håndverkstradisjon. På den måten binder/knytter plagget oss til historien, til fortiden og til resten av nasjonen Norge. Vi får lov å være forskjellige, og denne forskjelligheten blir hyllet når vi alle går i våre folkedrakter, eller uten folkedrakter, sammen i tog på 17. mai. Gratulerer med dagen til dokker alle!