Det som er skrevet baserer seg på inntrykkene fra første forestilling klokken 17.00. Som vanlig, er det større stemning under andre forestilling som begynner klokken 20.00, samtidig som aktørene har ristet det meste av nervøsitet av seg til den andre runden. 130 så første forestilling, mens alle plassene var bortbestilt til den andre.

”Æ har fådd mæ båt” og ”Velgerdrøm” var de beste numrene i første akt. Det var nok ”Et æventyr” og ”2018” som huskes best fra andre. Avslutningsnummeret ”Showgirl” er en fengende sang og satte et fabelaktig punktum på forestillinga.

Denne gangen var det ikke Steinar Olaisen som sang åpningssangen og avslutningen. Det var en nykommer på scenen; Sissel Amundsen. Åpningen ble noe famlende på grunn av nervøsitet, men hun tødde skikkelig opp på avslutningen. Det er artig når det kommer noen nye inn i showet.

–I kveld er det show, vel blåst i julestria, sang hun.

Bernt Sjursen som fiskeren Hans Hansen, var showets gjennomgangsfigur. Bernt trives på scenen skal vi tro måten han opptrer på. Han er en fabelaktig skuespiller. Bernt sang blant annet ”En hemmelighet på plassen”. Der fikk blant  annet Honningsvåg og den nye uteplassen Z passet sitt påskrevet.

I et mellomnummer kunne Bjørn Harald Olsen fortelle om alle de nye bøkene som er utgitt i Måsøy. Han nevnte at Ernst Seppola visstnok har gitt ut boka ”Kunsten å skrive med gaffel. Hvordan skrive regninger”. Ordføreren skal ha gitt ut boka ”Hvordan styre uten å samarbeide”. Harald Haagensen har også skrevet bok om at han aldri tar nei som en endelig avgjørelse, men kun som en midlertidig utsettelse.

Etter dette sang Ragnhild Olaisen ”Gje mæ en sjarkfeskar til mann”. Deretter fulgte en sketsj eller et kåseri med Gudleif Kristiansen – ”Æ har fådd mæ båt”. Kåseriet var blant annet om hvor mye man har å stelle med – båt, husvask og tur til spikerteltet i Olderfjorden. Hver helg er opptatt med slike aktiviteter. Gudleif er en av gammelkara på scenen. Han debuterte i 1977, altså for 30 år siden. I 1977 skrev han revyvisa "Nostalgivise" som ble framført i revyen ”Sammensurium”. Det er en del år siden vi har sett han på scenen, men det var flott at musikkforeninga hadde ristet støvet av Gudleif og fått han tilbake. Han kan skrive.

Trine Johnsen sang ”Reisetull” – om hvor vanskelig det er å komme gjennom de nye kontrollrutinene til Avinor. Visa var nok et eksempel på at musikkforeninga ikke bare er opptatt av lokale forhold. Deretter fulgte ”Velgerdrøm” hvor Sissel Amundsen forestilte toppkandidaten til Fremskrittspartiet i Måsøy, altså han Georg Fossheim. Han drev en lite aktiv valgkamp på sofaen hjemme i stua. I ”Strukturmeldinga” var det fiskaren Hans Hansen  som hadde en prat med fiskeriministeren om struktureringa innen fiskeriene. Det var Bernt Olsen som var fiskeren  og Anne Karin Olli som var fiskeriministeren. Ikke skjønte Hans Hansen reglene, og det gjorde ikke vi heller.

Steinar Olaisen sang ”På an’ igjen”. Det var vår lokale brøyteentreprenør som fikk gjennomgå.

–Veien er min, sang han, og han fortsatte med å kjefte opp karen som heiv snøen ut på veien.

Avslutningsnummeret i første akt var ”Presset” framført av Marit Beate Andersen. Det er ikke enkelt og ikke billig å være en simpel trimmer. Til slutt måtte hun ta seg litt oksygen for å komme seg til hektene etter trimturen.

Andre akt åpnet med ”Kuuul baby” med Trine Johnsen og Ragnhild Olaisen. Det var litt vanskelig å høre teksten. Det svingte av sangen og nummeret fikk opp stemninga. -Logan æ e kul, sang de blant annet. Marit Beate Andersen og Bjørn Harald Olsen framførte ”På benken”. Dette ble nok den  sangen med klarest budskap. Det var ordføreren som fikk gjennomgå.

 –Kvær dag går ho forbi, ho ser oss ikke. Den eneste gangen ho fant oss, det var da det var valg.

Sissel Amundsen framførte et av de beste numrene ”Et æventyr”. Eventyret handlet om de tre fiskekjøperne som skulle til Måsøy for å gjøre seg fet. Først kom Tor-Bjarne Stabell og Børge Johansen. Det var lite å få oss ordføreren, kun nok til å dekke dagsforbruket av cola til Tor-Bjarne. Deretter kom Knut Hesten. Det ble lite på han også. Ordføreren kunne fortelle at de hadde brukt nok på Ingøy. Der var både kai og industriområde etablert. Til slutt kom Hermann Pettersen. Da fikk tonen en annen låt, og han skulle til og med få et klippfisktørkeri på kjøpet. Men så kom trollet. Det var stemmen til Anders Pedersen og den stakkars ordføreren krøp under bordet i redsel.

I sangen ”Deilig er den himmel blå” fikk Hammerfest gjennomgå. –Det som skjer er mer som en drøm, men så kom september og sotregnet, sang Bernt Sjursen og Ragnild Olaisen. I ”Hvilende vakt” fikk lensmannen i Måsøy passet påskrevet. Lensmann har bygd hytte nå i flere år, men blir ikke ferdig. Tidligere pusset han opp en båt han hadde kjøpt. Etter flere år med oppussing, ble båten solgt. –Du skal ikke plage lensmannen, men betjenten han e søkke vill, ble det sagt fra scenen.

I ”2018” var Ann Jorunn Stock en nyutdannet guide. Dette ble nok en fulltreffer. Hun guidet turister i et fly over Måsøy kommune. Først gikk turen over Snefjord og Sirkus Snefjord. Der kunne en se mannfolk i skjørt. På spørsmålet om hvorfor de gikk med skjørt, kunne hun fortelle at smågnagerne måtte ha nøtter. På Måsøya så de ingenting. I Havøysund kunne de se de store turbinene på Gavelen som tørket fisken i det nye klippfisktørkeriet. På Gunnarnes er det stammekriger og 57 ulike bygdelag og foreninger. I Tufjord kunne turistene se ”Tufjordbreen”, eller var det en flokk med måser?.

Atle Fredriksen, Sissel Amundsen og Trine Johnsen sang om klippfisktørkeriet i ”Baccalao-sang”.

–Yes, we have no bananas, men klippfisk det har vi i massevis. Vi jobber på kaia til Hermann og synger Baccalao-sang, sang de.

Deretter fulgte det siste nummeret før avslutningen. ”Showgirl” handlet om presten. Alle kjenner til sogneprestens gode humør og at hun noen ganger ikke har fått til rekkefølgen under en gudstjeneste.

–Dette ble jo helt feil, jeg tror vi tar det en gang til, takk Gud i Jesu navn, det blir et sabla show, sang musikkforeninga fra scenen. Nok et glitrende nummer.