Møtet samlet nærmere 50 deltakere fra kommuner, fiskarorganisasjoner og andre. Formålet med konferansen var å berede grunnen for gode debatter og høringsuttalelser fra kommunene og andre. Utvalgets leder Carsten Smith orientere om kystfiskeutvalgets innstilling. Prof. Nils Aarsæther fra Universitet i Tromsø, hadde fokus på det nye fiskeriforvaltingsorganet, og kommunenes manglende innflytelse på dette.

Ordfører i Hasvik Eva Huseby tegnet tre fremtidssenario sett ut fra en kystordførers ståsted . Også sametingspresident Egil Olli redegjorde for sametingets behandling av saken og understreket at sametinget var glad for at retten gjelder alle som er bosatt i Finnmark og ikke skiller på etnisk grunnlag.

I debatten kom det fram at flere og flere kommuner støtter innstillingen. Det ble også fra flere hold understreket at det synes som det juridiske grunnlaget virker veldig solid og at det holder mål. Flere framhold at det var gledelig at retten til fiske i Havet utenfor Finnmark endelig var blitt utredet, og at utredningen har tatt inn over seg nærhets- og avhengighetsprinsippet. Det betyr at de som bor nærmest fiskeressursene er de som er mest avhengig av ressursene og nå får en rett til å høste fra 4 n mil og inn.

Finnmark Fiskarlag framholdt på sin side at man har slike rettigheter i dag og advarte mot innstillingen slik den var lagt fram.

Utvalgets innstilling oppsummeres i 12 punkter:

1. Det blir fastslått som et prinsipp at folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter.
2. Denne retten til fiske gjelder alle folkegrupper.
3. Retten omfatter en rett til fiske til eget forbruk; dernest en rett til å kunne begynne som fisker i næring; og videre en rett som yrkesfisker til å fiske en mengde som gir økonomisk grunnlag for en husholdning, enten som levevei alene eller sammen med annen næring. Detter en rett som den enkelte fisker har overfor fiskerimyndighetene, og som ikke krever at fiskeren kjøper en kvote.
4. Retten innebærer at utvalget besvarer spørsmålet om minimumskvote positivt. Minimumskvoten gjelder ikke bare for fartøy under ti meter, men for alle fiskere bosatt i Finnmark.
5. I fjordene er det en særlig rette til fiske for folk som er bosatt ved den enkelte fjord, i loven kalt fjordretten. Et regionalt styringsorgan kan etter en nærmere vurdering åpne for at fiske også kan utøves av andre.
6. Utenfor fjordene har fiskere bosatt utenfor Finnmark rett til fiske på lik linje med finnmarksfiskere.
7. Det blir etablert et regionalt styringsorgan, i loven kalt Finnmark fiskeriforvaltning, der Finnmark fylkesting og Sametinget hver velger tre medlemmer til styret. Dette styringsorganet gir regler om fartøystørrelse og redskapsbruk i havet ut til fire nautiske mil utenfor grunnlinjen.
8. Det regionale styringsorganet vil få myndighet til å motta og fordele kvoter og tillatelser og foreta andre disposisjoner til fremme av fjord- og kystfisket i Finnmark. De kvoter som fordeles på denne måten skal være personlige og ikke kunne omsettes.
9. Staten får et lovfestet ansvar for å tilføre det regionale styringsorganet så store ressurser, i form av kapital, kvoter eller fiskertillatelser, at det materielle grunnlag for sjøsamisk kultur og annen kystkultur i Finnmark sikres.
10. I tillegg fremhever utvalget flere enkelttiltak som også vil kunne bidra til å styrke fjord- og kystfiske i Finnmark.
11. Eventuelle krav om anerkjennelse av rettigheter i fjord- og kystområdene utenfor Finnmark skal behandles av Finnmarkskommisjonen.
12. Utvalgets forslag innebærer i sum en egen kystfiskesone for Finnmark, i loven kalt Finnmarkssonen.

Nå skal innstillingen debatteres i kommunene. Fiskeri- og kystdepartementet har satt 1. desember 2008 som høringsfrist.