Samisk utviklingsfond annekterer nye områder

- men områdene vet ikke om det.
Til min store forbauselse leste jeg i avisa at Ingøy i Måsøy kommune er opptatt i SUF (Samisk utviklingsfond). Siden Måsøy kommune ikke hadde sendt inn noen søknad var det naturlig for meg å kontakte Sametinget og Sametingspresidenten for å få klarhet i hvem som hadde søkt. Det viste seg da at det ikke foreligger noen søknad om opptak i SUF fra noe representativt organ i Måsøy kommune eller på Ingøy. Slik jeg oppfattet samtalen med presidenten forelå det ingen skriftlig dokumentasjon som begrunnet behandlingen i Sametinget.
Sametinget hadde på eget initiativ innlemmet Ingøy i SUF. Nå trenger ikke det være noen ulykke for Ingøy. Det betyr tilgang på midler som innbyggerne  på Ingøy kan søke på. Det jeg etterlyser er legitimiteten for dette. Innbyggerne på Ingøy har ikke diskutert og konkludert med at de føler seg som ei samisk bygd som skulle kvalifisere til midler fra SUF.
Jeg trodde at de som burde uttalt seg om dette er øyas innbyggere og kommunestyret i Måsøy.
Ved siste Sametingsvalg i 2001 hadde valgkrets Ingøy 1 (en) manntallsført i samemanntallet. Det må mye fantasi til for å utlede at befolkningen på Ingøy oppfatter seg selv som samisk ut fra dette tallet.

Siden jeg tydeligvis har misforstått hva som er vanlig demokratisk praksis må jeg be sametingspresidenten om å avklare en del forhold.
Mine spørsmål til Sametingspresident Nystø er som følger:
• Kan Sametinget innlemme steder i SUF uten å innhente opplysninger fra den kommunen det gjelder? I så fall hvilke lovhjemmel tillater dette?
• Er det antall manntalllsførte i Samemanntallet som avgjør om ei bygd skal være med i SUF?
• Er Ingøy ei samisk bygd nå?
• Er det Sametinget eller befolkningen som definerer om ei bygd er samisk eller ikke?
• Hvis Sametinget kan innlemme steder i SUF etter sitt eget forgodtbefinnende, hvorfor er ikke Måsøy og Havøysund vurdert? Er disse bygdene mindre samiske enn Ingøy?

Jeg håper på avklarende svar fra sametingspresident Nystø på denne noe underlige praksisen.
Til slutt vil jeg si at jeg tror at svært mange kommuners valg om å få steder inn i SUF knytter seg til å ha muligheten for økte økonomiske midler. For meg er det viktig at de stedene som skal benytte seg av midler, gitt fra den norske stat for å styrke den samiske befolkning, også føler at de er et samisk sted. Hvis ikke tappes de samiske bygdene som har rettmessig krav på midler.
Man kan gjøre mye rart for penger, men identitet kan ikke kjøpes. Identitet bygger bl.a. på følelser, tilhørighet og morsmål.  Derfor er det befolkningen sjøl som må ta stilling til sin identitet, ikke Sametinget, som aldri har spurt innbyggerne om hva de vil.
Jeg har forstått det slik at Sametinget disponerer årlig ca 250 millioner kroner i overføringer fra den norske stat, så det skulle ikke mangle på ressurser til å administrativt utrede skikkelig en eventuell begrunnelse for utvidelse av SUF.


Ingalill Olsen
Ordfører i Måsøy

Les mer i artikkel i FD

Skjema