Alle klassene fra 1. – 9.klasse fikk tildelt hvert sitt land, og de laget selv sine innslag. Det samme gjorde kulturskolegruppene teaterlek, teater, barnekor og dans. Teatergruppa hadde ansvar for å sy det hele sammen til ei forestilling sammen med teaterlærer Linda Solheim. Ved god hjelp fra foreldre og andre i bygda kunne vi presentere hvert innslag både på norsk og på språket i det aktuelle landet.

Det ligger mye arbeid bak ei slik forestilling, men det er absolutt verdt det. Samhold, glede og stolthet er følelser vi sitter igjen med. Elevene får positive opplevelser og opplever mestring på andre områder enn i tradisjonelle skolefag. De får ros og anerkjennelse fra hverandre, fra ansatte på skolen, fra foreldre og fra andre voksne i bygda. De får bruke sine kreative evner. De er støttende publikum for hverandre.

For å få dette til er vi avhengige av alles bidrag. 

·         Så takk til alle elever og ansatte på scenen og bak musikkinstrumentene

·         Takk til scenearbeiderne – både elever og ansatte

·         Takk til Frank Jørgensen og hans elevmedhjelper på lyd og lys

·         Takk til alle som bidro med å lage kostymer og skaffe rekvisitter

·         Takk til alle foreldre og andre som hjalp til med å oversette det som skulle sies til sine språk

·         Takk til 10.klasse med foreldre og medhjelpere Linda og Ann Synnøve som ordna kafé

·         Takk til Linda Solheim som hadde en finger med i spillet i det meste

·         Takk til alle som kom og så på oss!

Nedenfor kan du lese mere om forestillinga og de forskjellige innslagene. Vi har også lagt ved noen bilder. Dersom noen sitter på fine bilder som de vil dele med oss på skolen så tar vi gjerne imot. Dere kan eventuelt sende til ebs@masoy.kommune.no.

«Vi ønsker å vise dere litt av det mangfoldet som gjør Havøysund til det flotte lokalsamfunnet som vi alle er så glad i. På skolen vår har vi elever fra 16 forskjellige land. Vi er forskjellige, men vi er samtidig ett. Det ene utelukker ikke det andre. Vi kan alle tilføre noe godt og verdifullt til skolen vår og til lokalsamfunnet vårt. Vi har alle et hjerte som kjenner på følelser og identitet. Bli med oss på denne reisen ut i verden og inn i våre hjerter.»  Med disse ordene innledet Celina fra kulturskolens teatergruppe forestillingen, og reisen var i gang.

Vi startet i Finland. Der møtte vi hele Mummifamilien presentert til oss av elevene i 7.klasse. Med flotte kostymer og fin sang skapte de en god stemning fra starten av. Gjennomført og flott!

Videre reiste vi med 5. klasse til Russland. Her fikk vi se en dans med selvlagde Matrosjkadukker i forskjellige størrelser, og vi fikk vite litt om disse spesielle og kjente dukkene. Nummeret ble akkompagnert av de russiske bestemødrene som deltok i MGP i 2012 med sangen «Come on and dance». Kreativt og kult!

Fra Russland gikk ferden videre til Thailand. De flinke elevene i 2.klasse sang «hode, skuldre, kne og tå» på Thai, og lærte så bort sangen til et lærevillig publikum.  Fint og imponerende!

Filippinene var neste land ut. Elever fra teatergruppa i kulturskolen danset en tradisjonell filippinsk dans for oss. Stemningsfullt og fint!

Hva tenker man når man hører Brasil? Jo, samba selvfølgelig. 8.klasse tok oss med videre på reisen og fremførte en feiende flott sambadans. Fin koreografi. Masse energi og glede!

Teaterlek tok oss med til Colombia hvor vi først fikk se en barnelek. Etterpå gikk teaterlekbarna for å legge seg, og vi fikk høre en nydelig voggesang; A La Nanita Nana». Rørende vakkert!

Så gikk reisen videre til Ghana. Nå var det det nystarta barnekoret i kulturskolen sin tur. De sang og lekte klappeleken «Tue Tue», og fikk også med seg publikum. Sjarmerende og fint!

Tunisia var neste land ut. 6.klasse stilte på scenen i flotte kostymer som var sydd for anledningen. De danset en tradisjonell tunisisk dans. Masse energi og danseglede!

Videre gikk ferden til Portugal. 4.klassingene lekte først en portugisisk klappelek før de sang «Hode, skuldre, kne og tå» på portugisisk i et større og større tempo.  Til tross for at det gikk fortere og fortere, så klarte de å huske de portugisiske ordene. Kjempeflott!

1. klasse tok oss med til Albania. Først viste de oss at de hadde lært oss å telle på albansk. Høyt og tydelig sa de et tall hver før de sendte mikrofonen videre til nestemann i rekka. Etterpå fremførte de en albansk sang. Sjarmerende og imponerende!

Dansegruppa fra kulturskolen tok oss videre på reisen. Denne gang til Tyskland. De syv jentene danset til den tyske låten «Lass uns Laufen» av Tokio Hotel. Her var det både kraft, sårbarhet og flott presisjon. Nydelig!

Det var 3. klasse som skulle presentere Danmark for oss. På dansk så sang de en fin vise om de fire årstidene samtidig som noen av elevene akkompagnerte på rytmeinstrumenter. Sjarmerende og vakkert!

Vi reiste videre til Polen. Her dramatiserte teatergruppa eventyret om den polske dragen som ble bekjempet av skomakeren Krakus. Det sies at Krakus er opphavet til navnet på byen Krakow. Spennende og morsomt!

Eventyrstunda fortsatte i Litauen. Nå var både teater og teaterlek på scenen. En av de eldste elevene satt i en gyngestol og leste den litauiske fortellingen «Hanen og katten» for de andre barna om lå på madrasser og lyttet. I denne fortellingen ble vi kjent med en hane og en katt som levde fredelig sammen. Men så en dag kom en rev på besøk… Spennende!

Det siste innslaget sto 9.klasse for. De tok oss med til Sapmi, og med fullt band, tromme og tre vokalister fremførte de sin egen versjon av joiken «Du Calmmit» . Den selvskrevne samiske teksten hadde følgende budskap: «Samisk er et dyrebart språk som er gull verdt for meg. Det er gøy å lære seg samisk». Bra trøkk og god stemning!

Helt til slutt samlet alle elever og ansatte seg på scenen, og med solistene Celina og Nikita fremførte de sangen «Hjertet kan ikke lyge». En sang som er fritt oversatt av 7.klasse ved Havøysund skole. Den opprinnelige låten heter «The heart never lies» (med McFly).  Reisen ut i verden og inn i alle elevers hjerter var over, og vi var nå tilbake i Norge og Havøysund igjen. Og selv om vi har forskjellig bakgrunn og forskjellige historier – er vi så forskjellige egentlig? Innerst inni hjertet?