Signe og Magnar Nilsen i Havøysund giftet seg i 1949. Det var vanskelig å få tak i gifteringer på den tida. Magnar måtte selv skaffe gull, og han leverte inn flere gullmynter til gullsmeden i Hammerfest i bytte med gifteringene.

Magnar og Signe bodde i Bakfjorden. I 1952 skjedde det ulykksalige. Under arbeid med innhøsting av for til husdyra høsten 1952, mistet Magnar ringen sin. Ringen var selvfølgelig en svært kjær eiendel for Signe og Magnar, og Magnar har brukt mye tid på å finne den. Hver sommer de 15 første årene etter at han mistet den, prøvde han å finne ringen, men den gang ei. Ringen var og ble borte.

Signe og Magnar har slått seg til ro med tapet og har skaffet seg nye gifteringer.

Tilfeldigvis snakket Magnar med Stein Kristiansen om tapet av gullringen. Det var sommeren 2005. Stein Kristiansen er til daglig avdelingsingeniør i Måsøy kommune. Han har mange interesser, blant annet er han ”hobbymetallsøker”.  

Stein tok saken og i helga dro han inn til Bakfjorden. Han brukte mye tid på å leite, og det dukket opp mye rart. Han fant blant annet en shillingsmynt fra 1833 og mange øremynter fra 50-tallet. Magnar forteller at mest sannsynlig kommer shillingsmynten fra Stubbeng i Lyngen. Det var faren til Magnar som kom derfra.

Det var først den andre dagen med søking at ringen dukket opp - 7-8 cm nede i torva. Det er nok en porsjon med teft og en like stor porsjon med tur som skal til for å finne en bortkommen giftering etter 54 år.

Magnar sier til Måsøy kommunes nettside at han gleder seg til å fortelle dette til Signe.  Halvt på alvor og halvt spøkefullt sier han: ”Det spørs om hjertet tåler dette”.

I skrivende stund vet ikke Signe om at gifteringen er funnet. Vi er spent å høre hva hennes kommentar blir…