Uten en valgkampperiode eller en valgkampanje som forberedelse, er det nokså omtumlende å plutselig gå inn i en slik stilling. Jeg har brukt mye tid først bare på å venne meg til tittelen ordfører. Deretter på å sette meg inn i hva en ordfører egentlig gjør, og ikke minst på å nullstille timeplanen min for å få plass til det heltidsvervet som ordførervervet er. Forventninger fra meg selv og fra andre er en pågående prosess. Rom ble ikke bygd på en dag, og det vil nok ta tid for meg å finne fram til min ordførerrolle . 

Det er på høy tid å introdusere meg for Måsøys befolkning. Jeg heter Reidun Helene Mortensen, er 48 år og født og oppvokst i Havøysund. Mitt aller første år bodde jeg i Burstad, et sted i kommunen som ble avfolket i 1971. Noen kjenner meg fra barndoms- og ungdomstiden, andre gjennom mine søsken eller fra da jeg jobbet på skolen som vikar. De siste årene er jeg nok best kjent fra Arctic View som jeg har drevet sammen med min samboer Aslak Lango, siden 2014. Vi har en drøm om å utvikle reiselivet her i kommunen med mat, opplevelser og samisk kultur, og å kunne skaffe oss et levebrød og et godt liv av det.

Det meste av mitt voksne liv har jeg bodd utenfor kommunen. Enten man vil eller ikke må man som regel i 17-årsalderen forlate kommunen skal man få seg en utdanning. For min del var det utlandet som trakk og jeg var ett år i USA, før jeg fortsatte med å studere italiensk og etter hvert russisk. Innimellom fikk jeg tid til ett år i Oslo på statsvitenskap. Denne noe brokete utdannelsen førte meg innom læreryrket, til generalkonsulatet i Murmansk og i noen år som selger i et stort sjømatkonsern i Bergen. Når man flytter mye blir det viktig å ha røtter, og for meg var Måsøy kommune havnen jeg kunne søke til. Slik tilbrakte jeg så å si alle juleferier og sommerferier her. Flyttestrømmen har for det meste gått fra nord til sør og fra bygd til by. Så da jeg flyttet nordover igjen føltes det som å dra motstrøms. Etter hvert forsto jeg at jeg faktisk var en del av en trend og at flere er lei av bylivet og ønsker en nærmere kontakt med naturen og hjemstedet sitt. For min del ble det Finnmark. Et fylke så stort at det sluker hele Danmark, ødemark for noen, paradis for andre, samisk og norsk befolkning og språk om hverandre. Da jeg traff Aslak, min samboer, ble jeg kjent med det reindriftssamiske Finnmark. Det har vært et eventyr og opplevelse, for selv om reindriftas folk bor omtrent halve året i vår kommune hadde jeg ingen kontakt med reindriftas folk og kultur da jeg vokste opp.

Det finnes en tid for alt, og selv om bylivet med alt sitt folkeliv, butikker, cafeer og tilbud trakk da jeg første gang flyttet fra kommunen, ble det etter hvert noe som manglet og som jeg ikke fant uansett hvor mye jeg flyttet. Savnet var først og fremst folket, naturen, og nærheten til familien, kjente og det nordnorske lynnet. Og kanskje er det først når man blir godt voksen at man klarer å se de verdiene som finnes på små steder. Jeg er opptatt av å gi muligheter for folk å bo i distriktet og Måsøy kommune, og å kunne leve et godt liv her. Det er viktig for meg å legge til rette for at både næringsutvikling, kulturliv og befolkningen skal kunne blomstre. At det skal være mulig å leve ut sine drømmer, starte sine små og større prosjekter, og jobbe for en samfunnsutvikling i kommunen som gjør det til et enda bedre sted å bo. Mange begynner å få øynene opp for at livet her kan være rikt og spennende, og gi bedre muligheter til å engasjere seg i et nærmiljø enn det større steder kan gi. Man kan få en større ro i en travel hverdag og mulighet til å være med å påvirke også politisk.

Mange har savnet ordførerens hjørne etter at Gudleif gikk av. Jeg skal prøve å ta opp denne fine tradisjonen og slik holde Måsøys befolkning oppdatert med det som foregår i kommunen av stort og smått.

Det som foreløpig er på plakaten denne måneden er møte den 11. januar om LOSA (Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet). Losa gir elever tilbud om å bo hjemme det første året på videregående skole og gir yrkesfagelever tilbud om å veksle mellom skole og praksis i bedrift.  I går hadde vi besøk av rektor fra Nordkapp videregående skole, Eli Skille og studierektor i LOSA, Ole Håvard Olsen. Sentral i Måsøy er Frid Mikalsen som er rådgiver og kontaktveileder for elevene. En viktig stilling siden det meste av undervisningen foregår på lyd/bilde. Det kom fram at næringslivet i Måsøy er svært positive til å gi praksisplasser og er aktive deltakere i prosjektet. Vi ble og informert om vekslingsmodellen som gir helsefagarbeidere mulighet til å ta hele fagutdanningen i sin hjemkommune. Kanskje ser vi her framtiden for undervisning og kompetanseløft.

Ellers er folkehelseprosjektet gått inn i en ny fase og 17. januar har Fredrik Vikse kalt inn til et møte om analysearbeid.

Vest-Finnmark regionråd skal ha møte i Alta den 24. og 25. Januar.  Der blir det valg til KLP`s generalforsamling og temadag- kystsoneplanlegging. Jeg vil komme tilbake til dette etter gjennomførte møter.

Planlegging av samefolkets dag er også i gang. Det ser ut til at vi kan få til en litt større markering i år der forhåpentligvis store og små kan delta. Så hold av 6.februar!

Hva gjelder reiseplaner gleder jeg meg nå til besøk ute i distriktene. Jeg er allerede invitert til Måsøy. Takk for det, Eva Nygård!

Gårsdagen overrasket med blanke stilla og knallrød himmel i øst på morningen, før det gikk over i den lyseste dagen vi har hatt på lenge. Kontrastene mellom sånne dager og mørketid og storm er spesielle og gir denne tida på året en spesiell dimensjon. Med ønske om like vakkert vær i helga -  God helg til alle!

Ordførerens tale lillejulaften – Måsøy nærradio

Til de som gikk glipp av lillejulaftenstalen på nærradioen: Her legger jeg den ut i skriftlig versjon. Jeg fikk noen tilbakemeldinger på at ikke alle kom seg inn på linken til sendingen.

Lillejulaftentale 2017

Kjære alle måsøyværinger, til de som bor i Måsøy kommune, de som kommer herifra og er flyttet ut og til de som har vært måsøyværinger kortere eller lengre tid og som kjenner tilknytning hit.

Denne talen på slutten av året skal være en liten oppsummering av det som har skjedd i kommunen og kanskje en liten evaluering av året som har gått med positivt fortegn helst.

Januar startet med et brak for Måsøy kommune da kommunen vår ble innlemmet i det kommersielle og lukrative krabbefiske. Mange krefter var i sving for å få dette til og for Måsøy kommune som grensekommune var det først og fremst befolkningsutviklingen som var skadelidende, der vi erfarte utflytting til kommuner øst. I august i år kunne vi registrere en vekst på hele 50 personer siden 2016 fra 1193-1243. For fiskerne gjorde det store utslag i inntjeningen når en vet at bruttoinntekt på en kvote ligger på omkring en halv million. Viktig både for å rekruttere nye fiskere som er mangelvare og ta vare på de gamle.

Deretter kom det nok et brak – denne gangen med motsatt fortegn – da fjellveggen 28. januar ca kl 1800 raste ned i Ørabakken og stengte veien til fastlandet i mange dager. Heldigvis gikk ingen liv tapt og geolog og vegvesen var raskt på plass. Ellers var lenge siden vi har registrert så mange kuling- og stormdager i januar med stengte veier og kansellerte båtanløp.

I januar var også Skicupen i gang igjen med 60 påmeldte! Ikke dårlig for skiklubben som står på. Og ikke minst ble Måsøy Demensforening dannet med Eva Brockmann i spissen. Som sammen med kommunen skal jobbe for et mer demensvennlig samfunn. Et tiltak som viser at frivillighetsånden ennå står sterkt i Måsøy.

En hyggelig historie fra Måsøy kommune som verserte i media i mars var historien om landets yngste leserombud Matts Johansen Mortensen Breck. Niåringen som leser på biblioteket, i barnehagen eller på Daltun bo- og aktivitetssenter med klar og tydelig røst. Til det skal sies at de aller fleste leserombud som samarbeider med bibliotekene er pensjonister. Så her skiller ni-åringen seg ut med god margin!

Første mai ble Ingøybruket stengt. I november 2016 ble det gjort kjent at Ingøybruket skulle bli lagt ned og stenges 1. januar 2017. Og ikke bare det, men anlegget var ikke til salgs til bruk som fiskerimottak! En verst tenkelig start på året for ingøysamfunnet som er tuftet på fiskeri og som ligger ideelt plassert midt ute i fiskefeltene.  Det ble satt i gang en arbeidsgruppe som i første omgang skulle få utsatt stengning - noe de klarte. De klarte å holde fiskebruket åpent til 1. mai. Arbeidsgruppa skulle og jobbe for å finne ny kjøper og skape ny aktivitet. Foreløpig har alle forsøk på salg strandet og gruppa har heller ikke klart å overbevise eier av fiskebruket om å selge til konkurrerende virksomhet. Vi jobber fortsatt med saken, men den har vært svært vanskelig å løse. Men vi gir ikke opp ingøysamfunnet og jobber ennå for å skape aktivitet og næringsgrunnlag der.

Sommeren kom til Måsøy og 26 juni kunne vi lese i lokalavisa om gigantoverskudd i Måsøy. «Måsøy kommune har satt penger på bok uten å vite det. I tillegg øker innbyggertallet i fiskerikommunen i Vest-Finnmark. Resultatet er et overskudd på 12,7 millioner kroner i 2016.» Det hjalp på en skranten kommuneøkonomi.

I løpet at sommeren dukket det mange nye ansikter både i kommunen og det private næringsliv. Vi fikk blant annet både ny kulturkonsulent og en reiselivsutvikler ansatt i Måsøy i Vekst. Det siste viser at Måsøy begynner å markere seg som en reiselivskommune – og at mange oppdager for en skatt som ligger her ute og som det er verdt å besøke. Kulturkonsulenten har vi og rukket å bli kjent med – en aktiv kar som prøver å sette i gang stort og smått i kommunen. Det ryktes for eksempel om nærradio med radiobingo. Reiselivsutvikleren –Emilie – er og aktiv og blir viktig i 2018 når merkevareprosjektet for Måsøy kommune skal ferdigstilles med skilting, felles profil og målsettinger.

I august fikk vi en ny festival til Måsøy kommune- Moltafestivalen i regi av Siss-Heidi ute på Rolvsøy. Helt fantastisk å få en til festival i kommunen – vi gleder oss til neste sommer allerede. Og gir en mektig applaus for initiativet. En rotekte festival grunnlagt på verdiene her ute på kysten – en hyllest til Moltebæra, matkulturen, nord-norsk musikk og lokal kunst og teater. Og ikke minst kom Jørn Hoel – et solid trekkplaster som bidro med sin hese røst og sjarme. Mottoet deres «Årets triveligste festival» kunne vel ikke passe bedre!

Og vi må ikke glemme Kveitfiskfestivalen – som på tredje året begynner å etablere seg i Havøysund som et «må få med seg» for sommergjester og Måsøyværinger. Her er konkurranseinstinktet kanskje det viktigste. Det dannes både lokale lag som snakker om kveithaill og lag fra hele verden som ikke vet hva det snakkes om.  Etterfølgende fest på kaia med trubadur og hæla i taket har og tradisjoner tilbake til bryggedansen fra forgangne tider og gjør det hele til en opplevelse som det i turistbransjen snakkes om som «autentisk». 

Når det gjelder været var gikk nok mange å ventet på sommeren som vanlig som aldri kom. Regn og skodde var malen, og så kom høststormen tidlig i august plutselig, og tok med seg det ene og andre. Ja vi hadde vel alle gitt opp da august var over. Men hva skjedde? Sommeren kom i september og oktober med varme dager opp i 20 grader celsius. Sol og blanke stilla i ukesvis. Aldri har vel ordtaket: «Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves» passet bedre enn nå.

I september kom en liten bit av Måsøy kommune som del av et minnesmerke til Trondheim. I prosjektet «En stein for å minnes» av kunstneren Sissel M. Bergh ble vi forespurt sammen med mange kommuner om å bidra med en stein fra stedet de kom fra som døde av påkjenningen tvangsevakueringen førte med seg. Et prosjekt i samarbeid med kommuner, hurtigruta og for vår del dugnadsinnsats fra Anleggsservice AS. Steinene ble merket med en stålplate med stedskoordinatene fra, for vår del Kvitnes, og plassert i formasjon på Stovner Kirkegård. Fra Måsøy kommune var det Dagmar Teodora Karlsen fra Kvitnes, som døde bare 57 år i Trondheim. En sterk historie som endelig har fått sitt minnesmerke.

I oktober ble det forandring i kommunestyreledelsen. Egentlig skulle Gudleif holdt talen i dag. I tre år har han holdt fortet, men måtte kaste håndkleet inn 26. oktober i år. Det ble foretatt nyvalg av ordfører. Ikke et ukjent fenomen inne i en valgperiode, men som regel er det nye verv som kaller – gjerne i hovedstaden. For Gudleif var det sykdom som gjorde at han til slutt måtte trekke seg fra sitt verv. Vi takker Gudleif for å ha lost skuta trygt fram i storm og stilla.

November er tradisjonelt basartid i Havøysund og på basar og konsert med Musikkforeningen 11. november fikk vi annonsert at det etter flere år er blitt dannet nytt skolekorps. Et svært populært tiltak der de bare har fått flere og flere nye musikanter. På samme konsert ble det og kunngjort at nytt kvinnelig trommekops var startet opp på initiativ av Bjørg Mette Giæver. Der møtte så mange opp på første øving at det ikke var trommer nok til alle og det ble igangsatt umiddelbar bestilling. Hva kan man si? Det er bare å glede seg til 17. mai!

71 grader kor. Ja dere hørte riktig. Kor- ikke nord - er det nye navnet på Havøysund blandakor. Et helt nytt kor som vi fikk høre dem første gang på den årlige julekonserten i Havøysund kirke. Dirigent er nyinnflyttet lærer Tonje Selbekk. Vi klapper for deg!

Mange lurer sikkert på når bassenget skal åpne igjen. Det er blitt oppgradert med både nytt garderobeanlegg og nytt ventilasjonsanlegg i løpet av året. Den siste datoen for åpning jeg hørte var 1. februar. Så da håper jeg at vi igjen kan kose oss i Havøysunds eget lille offentlig «spa-anlegg».

Og med dette lille plasket avslutter jeg årets lillejuleaftentale. En tale ikke så stor som nyttårstalen til statsministeren eller for å ikke nevne kongens tale nyttårsaften. Men en liten tale for vår lille kommune og som det derfor passer seg å ta nettopp lillejuleaften.

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god og fredfull jul!